[Dette er en veldig tragisk og rørende opplevelse som Cam har gitt meg tillatelse til å dele. Det er fra teksten i en e-post han sendte meg. - Meleti Vivlon]
Jeg forlot Jehovas vitner for et drøyt år siden, etter at jeg så tragedie, og jeg vil bare takke deg for dine oppmuntrende artikler. Jeg så på deg nylig intervju med James Penton og jobber gjennom serien du legger ut.
Bare for å fortelle deg hvor mye det betyr for meg, kan jeg kort fortelle om situasjonen min. Jeg vokste opp som et vitne. Moren min så noen sannheter klikke mens hun studerte. Faren min reiste rundt denne tiden, delvis fordi han ikke ønsket at hun skulle studere Bibelen. Menigheten var alt vi hadde, og jeg fordypet meg i menigheten. Jeg giftet meg med en søster fordi jeg trodde hun var åndelig og planla en familie med henne. Etter bryllupet vårt, fant jeg ut at hun ikke ønsket barn i det hele tatt, at hun elsket å sladre, foretrukket kvinnelig selskap (lesbisk), og da hun forlot meg noen år senere, fikk jeg et glimt av hvordan de "åndelige" i menigheten hjalp henne med å reise, og forårsaket splittelse i menigheten. De jeg trodde var vennene mine snudde ryggen, og dette slo meg hardt. Men jeg sto fortsatt bak organisasjonen.
Jeg endte opp med å møte en søt søster i Chicago som jeg ble forelsket i og giftet meg med. Hun kunne ikke få barn på grunn av helseproblemer, men jeg ga opp den andre sjansen for at barn var sammen med noen så snille og fantastiske. Hun tok frem det beste i meg. Etter bryllupet vårt fant jeg ut at hun hadde et alkoholproblem, og det begynte å bli verre. Jeg søkte hjelp gjennom mange kanaler, inkludert de eldste. De var faktisk hjelpsomme, og gjorde det de kunne med sine begrensede evner, men avhengighet er en vanskelig ting å velte. Hun dro til rehabilitering og kom tilbake med avhengighet som ikke var under kontroll, så hun ble fjernet fra. Hun ble overlatt til å håndtere det uten hjelp fra noen, til og med hennes familie, fordi de var vitner.
Hun trengte å se lys i enden av tunnelen og ba om en tidsramme for gjeninnsetting. De fortalte henne at hun bare skader seg, så hvis hun kunne få kontroll over dette i 6 måneder, ville de snakket med henne da. Hun tok dette veldig alvorlig fra det øyeblikket. Av flere personlige grunner flyttet vi inn i den perioden, og fikk nå nye eldste og en ny menighet. Min kone var så positiv og glad og spent på å begynne i frisk og få nye venner, men etter å ha møtt de eldste var de fast på at hun må holde seg ute for 12 måneder minimum. Jeg kjempet mot dette og insisterte på en grunn, men de nektet å levere.
Jeg så min kone gli inn i den mørkeste depresjonen, så tiden min ble brukt enten på jobb eller å ta vare på henne. Jeg sluttet å gå til rikshallen. Mange ganger stoppet jeg henne fra å begå selvmord. Emosjonelle smerter hennes manifesterte seg i søvngang hver natt, og hun begynte å medisinere meg med alkohol mens jeg var på jobb. Det endte en morgen da jeg fant kroppen hennes på kjøkkengulvet. Hun hadde dødd i søvne. Under søvngang hadde hun lagt seg på en måte som hindret pusten hennes. Jeg kjempet for å gjenopplive henne ved å bruke HLR og brystkompresjoner til ambulansen kom, men hun hadde blitt oksygenfratatt for lenge.
Den første samtalen jeg ringte var lang avstand til moren min. Hun insisterte på at jeg ringte de eldste for støtte, så det gjorde jeg. Da de møtte opp, var de ikke sympatiske. De trøstet meg ikke. De sa: "Hvis du noen gang vil se henne igjen, må du komme tilbake til møtene."
Det var i dette øyeblikket jeg var overbevist om at dette ikke var stedet å finne Gud. Alt jeg har trodd på i livet mitt ble nå diskutert, og alt jeg visste var at jeg ikke kunne forlate alt jeg hadde trodd. Jeg var tapt, men følte at det var en viss sannhet å holde på. Vitnene startet med noe godt, og gjorde det til noe ekkelt og ondt.
Jeg klandrer organisasjonen for hennes død. Hadde de sluppet henne tilbake, ville hun vært på en annen vei. Og selv om det kan hevdes at de ikke har skylden for hennes død, gjorde de det siste året av livet hennes elendig.
Jeg prøver nå å starte på nytt i Seattle. Gi meg beskjed hvis du noen gang er i området! Og fortsett med det enestående arbeidet. Flere mennesker er bygget opp av forskning og videoer enn du kanskje vet.
[Meleti skriver: Jeg kan ikke lese slike hjerteskjærende opplevelser som denne uten å tenke på Kristi advarsel til disiplene, spesielt de som har lagt mer ansvar for. “. . .Men den som snubler en av disse små som tror, det ville vært finere for ham hvis en kvernstein som blir dreid av en rumpe ble satt om halsen og han faktisk ble kastet i sjøen. " (Mr 9:42) Vi bør alle være oppmerksomme på disse advarselsordene nå og inn i fremtiden, slik at vi aldri mer tillater at menneskets styre og fariseisk rettferdighet får oss til å synde ved å skade en av de små. ]
Cam, realmente siento mucho tu situación. El Señor Jesús les dará el juicio más severo a ésos pseudo-cristianos fariseos. Ingen høypalabras que puedan consolarte, solo sigue manteniendo la fe en el Señor Jesús.
Kjære bror Cam. Din erfaring er veldig, veldig trist. Jeg kan ikke klemme deg, men jeg vil i det minste fortelle deg hva jeg tenkte på da jeg leste din bitre opplevelse. Du var i en organisasjon som hindret deg i å komme til Jesus. Hvert år ved minnesmerket ba de deg om å avvise hans tilbud om evig liv. Å avvise brød og vin som symboliserer innløsningen din. Men Jesus vil ha deg. Han trengte å få deg ut av Org og bringe deg til ham. Og så kom øyeblikket øynene dine ble åpnet - som du skrev: “Det var kl... Les mer "
For en prøvelse! Jeg har opplevd noen ganske dårlige ting fra korrupte eldste, men det de gjorde mot din kone er omtrent like ille som det blir.
Disfellowshipping har blitt et våpen. Det brukes som en måte å uttrykke makt på og dominere andre. Under banneret "å holde menigheten ren", som ikke vises i Bibelen, har de gitt seg ukontrollert makt. Det eneste gode er at vi ikke trenger å gi dem makt eller innflytelse i våre liv. Dessverre læringsprosessen som kan få tragiske konsekvenser.
Jeg leste dette og det knuste hjertet mitt! Så kaldhjertet og grusomt! Likevel er disse eldste IKKE opplært i menneskelig psykologi og er ikke kvalifiserte til å hjelpe mennesker som lider av avhengighet og / eller emosjonelle vanskeligheter. Jeg har sautéterapi for et problem jeg jobbet med på midten av 1990-tallet, og det hjalp meg mye, men de eldste ble miffed over at jeg søkte hjelp. Det var ikke lenge etter at jeg begynte å avhøre dem, organisasjonen og alt jeg hadde lært av JW. Jeg ber om at denne kjære mannen finner fred og trøst i livet sitt og at The... Les mer "
Er dette slik organisasjonen har ledet? Er det slik det alltid har vært? For en innblandet, tankekontrollert haug med mennesker. Det som virkelig bekymret og sjokkerte livet ut av meg, var da jeg var på siste trinn med organisasjonen. Ett stort mønster hadde dukket opp. Brødrene som praktiserte ekte kristendom var rangordenen. De fleste av de eldste ser ut til å leve i en annen verden. En bedriftsverden. En organisasjonstankegangsverden. Mann, ble jeg motløs. Små sprekker i demningen begynte virkelig å åpne seg etter det. Det er så trist at det hele er betinget... Les mer "
Du har rett, mange eldste lever ikke i samme verden. De har en stilling i menigheten som er definert av organisasjonen og er ikke realistisk. Mange eldste er under tommelen av nedlatende salgssjefer som gjør at Circuit Overseers, som blir bedømt etter antall. Det er ment å være teokratisk, men fungerer omtrent som enhver virksomhet. Jeg er ikke enig i vurderingen om at det er et trykkeri / forlagsfirma; Jeg tror det handler mer om å bygge et eiendomsimperium og at de begynner å fly. Jeg husker da jeg ble døpt og plutselig ble kjærlighetsbombingen erstattet... Les mer "
Dette er tragisk. Hjertet mitt gråter av slike mennesker som ikke har behov for straff, men som trenger kjærlighet og vennlighet og forståelse. De eldres holdning minner meg om den fariseiske holdningen Jesus advarte oss mot, Matteus 23 “Dere fariseere og lærere har problemer! Du er ikke noe annet enn show-offs. Du er som graver som er blitt hvitkalket. På utsiden er de vakre, men inni er de fulle av bein og skitt. 28 Det er slik du er. Utenfor ser du bra ut, men inni deg er du ond og later som du er god. ” De påstår... Les mer "
Veldig trist historie, men dessverre veldig vanlig. Jeg husker at en misbrukt søster (barndom) endte med å bli utstøtt senere i livet. Hun ble også selvmord, så hun spurte om de eldste kunne besøke henne. Etter å ha skjenket hjertet ut, sa en av de eldste: "Hva skal vi gjøre, gjeninnføre deg fordi du er selvmord?" Vår Skaper fordømte det gamle jødiske presteskapet for ikke å være i stand til å "forbinde sauene" Esekiel: 34: 4 "Du har ikke styrket de svake eller helbredet de syke eller bundet de sårede. Du har ikke ført tilbake bortkomne eller søkt etter... Les mer "