“Så kongen sa til meg:“ Hvorfor ser du så dyster ut når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertets dysterhet. ” På dette ble jeg veldig redd. ” (Nehemja 2: 2 NWT)

Dagens JW-budskap er ikke å være redd for å forkynne offentlig om sannheten. Eksemplene som er brukt er fra Det gamle testamentet der Nehemiah ble spurt av kong Artaxerxes da han serverte sin kopp vin med hvorfor han så dyster ut.

Nehemja forklarte, etter å ha bedt, at byen hans, Jerusalem, murene var brutt ned og portene ble brent. Han ba om tillatelse til å gå og fikse dem osv., Og kongen forpliktet seg. (Nehemja 1: 1–4; 2: 1–8 NWT)

Det andre eksemplet organisasjonen bruker er Jonah som ble bedt om å gå og forbanne Nineve, og hvordan han stakk av da han ikke ønsket å gjøre det. Imidlertid gjorde han det til slutt etter å ha blitt straffet av Gud, og reddet Nineve mens de angret. (Jona 1: 1--3; 3: 5-10 NVT)

Publikasjonene forkynn viktigheten av å be om hjelp før du svarer, slik Nehemja gjorde, og fra Jona at uansett hvilken frykt vi har, vil Gud hjelpe oss til å tjene ham.

 Det jeg synes er bemerkelsesverdig med dette er at det beste eksemplet JW kunne ha brukt var Jesus selv og hans apostler. Ved å ikke bruke Jesus som et eksempel, blir selvfølgelig apostlene også utelatt.  

Man kan spørre seg selv hvorfor det er slik at organisasjonen går så ofte til Israels tid for sine eksempler når bedre og mer relevante eksempler er å finne i de kristne skrifter i Jesus og apostlene? Bør de ikke prøve å hjelpe kristne til å fokusere på vår Herre?

Elpida

Jeg er ikke et Jehovas vitne, men jeg har studert og har deltatt på møtene onsdag og søndag og minnesmerket siden 2008. Jeg ønsket å forstå Bibelen bedre etter å ha lest den mange ganger fra perm til perm. I likhet med beroerne sjekker jeg fakta mine og jo mer jeg forsto, jo mer innså jeg at ikke bare følte jeg meg ikke komfortabel på møtene, men noen ting bare ikke ga mening for meg. Jeg pleide å løfte hånden min for å kommentere til en søndag, den eldste korrigerte meg offentlig for at jeg ikke skulle bruke mine egne ord, men de som er skrevet i artikkelen. Jeg kunne ikke gjøre det da jeg ikke tenker som vitnene. Jeg aksepterer ikke ting som faktiske uten å sjekke dem ut. Det som virkelig plaget meg, var minnesmerket, da jeg tror at vi ifølge Jesus skal delta når som helst vi vil, ikke bare en gang i året; ellers ville han ha vært spesifikk og sagt på årsdagen for min død osv. Jeg synes Jesus snakket personlig og lidenskapelig til mennesker av alle raser og farger, enten de var utdannede eller ikke. Når jeg så endringene som ble gjort i Guds og Jesu ord, opprørte det meg veldig da Gud ba oss om ikke å legge til eller endre sitt ord. Å korrigere Gud og å rette Jesus, den salvede, er ødeleggende for meg. Guds ord skal bare oversettes, ikke tolkes.
11
0
Vil elske tankene dine, vennligst kommenter.x
()
x