[Vakttårnstudie for uken mai 19, 2014 - w14 3 / 15 s. 20]
Innholdet i denne artikkelen handler om å identifisere hvem som skal ta seg av de eldre blant oss, og hvordan omsorgen skal administreres.
Under undertittelen «Familiens ansvar» starter vi med å sitere ett av de ti bud: «Ær din far og din mor». (Eks. 20:12; Eph. 6:2) Vi viser så hvordan Jesus fordømte fariseerne og de skriftlærde for å ha unnlatt å overholde denne loven på grunn av deres tradisjon. (Markus 7:5, 10-13)
Ved hjelp av 1 Timothy 5: 4,8,167 viser at det ikke er menigheten, men barna som har omsorgsansvaret for aldrende eller syke foreldre.
Så langt er alt vel og bra. Skriften viser – og vi erkjenner fullt ut – at Jesus fordømte fariseerne for å ha vanæret foreldrene deres ved å sette en tradisjon (en menneskelov) over Guds lov. Deres unnskyldning var at pengene som skulle gått til å ta vare på foreldrene, i stedet gikk til templet. Siden det til slutt skulle brukes i Guds tjeneste, var dette bruddet på guddommelig lov tillatt. Med andre ord, de følte at målet rettferdiggjorde midlene. Jesus var sterkt uenig og fordømte denne ukjærlige holdningen. La oss bare lese det selv for å ha det klart i tankene.
(Merk 7: 10-13) For eksempel sa Moses: 'Hedre din far og din mor,' og: 'La den som taler stygt om sin far eller mor, bli drept.' 11 Men du sier: ‘Hvis en mann sier til sin far eller sin mor: «Alt jeg har som kan hjelpe deg, er corban (det vil si, en gave dedikert til Gud)»' 12 du lar ham ikke lenger gjøre en eneste ting for sin far eller mor. 13 Dermed gjør du Guds ord ugyldig ved din tradisjon som du har overlevert. Og du gjør mange ting som dette.»
Så ved deres tradisjon fritok en gave eller offer dedikert til Gud dem fra lydighet til ett av de ti bud.
Skriften viser også, og vi erkjenner igjen, at det er barnas ansvar å ta vare på foreldrene. Paulus tar ikke hensyn til at menigheten kan gjøre dette hvis barna er troende. Han lister opp ingen akseptable unntak fra denne regelen.
«Men hvis en enke har barn eller barnebarn, la disse lære først å praktisere gudhengivenhet i egen husholdning og til betale sine foreldre og besteforeldre tilbake hva tilkommer dem, for dette er akseptabelt i Guds øyne...8 Visselig hvis noen ikke sørger for dem som er hans egne, og spesielt for dem som er medlemmer av hans husstand, han har benektet troen og er verre enn en person uten tro. 16 Hvis en troende kvinne har slektninger som er enker, la henne hjelpe dem med det at menigheten ikke er belastet. Da kan det hjelpe dem som virkelig er enker.» (1. Timoteus 5: 4, 8, 16)
Dette er sterke, entydige utsagn. Å ta vare på foreldre og besteforeldre regnes som «en praksis med gudhengivenhet». Unnlatelse av å gjøre dette gjør en «verre enn en person uten tro». Barn og pårørende skal hjelpe de eldre slik at «menigheten ikke blir belastet».
Fra og med paragraf 13 vurderer vi informasjon under undertittelen "Kongregasjonens ansvar". Basert på det foregående kan du godt konkludere på dette tidspunktet i studien at menighetens ansvar er begrenset til situasjoner der det ikke er noen troende slektninger. Akk, ikke så. I likhet med fariseerne har også vi våre tradisjoner.
Hva er tradisjon? Er det ikke et felles sett med regler for å veilede et fellesskap? Disse reglene håndheves av myndighetene i samfunnet. Dermed blir tradisjoner eller skikker et uskreven, men universelt akseptert atferdsmønster innenfor ethvert samfunn av mennesker. For eksempel pleide vår vestlige tradisjon eller skikk å kreve at en mann hadde dress og slips, og en kvinne et skjørt eller kjole, når de gikk i kirken. Det krevde også at en mann var glattbarbert. Som Jehovas vitner fulgte vi denne tradisjonen. I dag bruker forretningsmenn sjelden dress og slips, og skjegg er allment akseptert. På den annen side er det nesten umulig for en kvinne å kjøpe et skjørt i disse dager fordi bukser er moten. Men i våre menigheter fortsetter denne tradisjonen å bli håndhevet. Så det som startet som en skikk eller tradisjon i verden har blitt adoptert og bevart som en for Jehovas vitner. Vi fortsetter å handle på denne måten og gir grunnen til at det er gjort for å bevare enhet. For et Jehovas vitne har ordet «tradisjon» en negativ konnotasjon på grunn av Jesu hyppige fordømmelse av det. Derfor ommerker vi det som "enhet".
Mange søstre ville elske å gå i felttjenesten iført en elegant buksedress, spesielt i kalde vintermåneder, men de gjør det ikke fordi vår tradisjon, håndhevet av våre lokale myndigheter, ikke tillater det. Hvis du blir spurt hvorfor, vil svaret alltid være: "For enhetens skyld."
Når det gjelder eldreomsorg, har vi tradisjon også. Vår versjon av Corban er heltidstjenesten. Hvis barna til en aldrende eller syk forelder tjener i Betel, eller er misjonærer eller pionerer som tjener langt unna, foreslår vi at menigheten kanskje ønsker å ta på seg oppgaven med å ta vare på sine aldrende foreldre slik at de kan forbli på heltid service. Dette anses som en god og kjærlig ting å gjøre; en måte å tjene Gud på. Denne heltidstjenesten er vårt offer til Gud, eller Corban (en gave dedikert til Gud).
Artikkelen forklarer:
«Noen frivillige deler opp oppgavene med andre i menigheten og tar seg av eldre på turnus. Selv om de innser at deres egne forhold ikke tillater dem å delta i heltidstjenesten, hjelper de gjerne barna til å forbli i deres valgte karrierer så lenge som mulig. For en utmerket ånd slike brødre viser!» (par. 16)
Det høres fint ut, til og med teokratisk. Barna har en karriere. Vi vil gjerne ha den karrieren, men kan ikke. Men det minste vi kan gjøre er å hjelpe barna forbli i deres valgt karriere ved å fylle ut for dem i å ivareta behovene til foreldrene eller besteforeldrene.
Vi kan være sikre på at tradisjonen med Corban hørtes hyggelig og teokratisk ut for både de religiøse lederne og deres etterfølgere på Jesu tid. Men Herren tok et stort unntak fra denne tradisjonen. Han lar ikke sine undersåtter være ulydige bare fordi de grunner til at de handler i en rettferdig sak. Målet rettferdiggjør ikke midlene. Jesus trenger ikke en misjonær for å forbli i oppdraget sitt hvis den enkeltes foreldre er i nød hjemme.
Det er sant at Selskapet investerer mye tid og penger i opplæring og vedlikehold av en misjonær eller betelitt. Alt som kan være bortkastet hvis broren eller søsteren må dra for å ta seg av aldrende foreldre. Fra Jehovas syn har dette imidlertid ingen betydning. Han inspirerte apostelen Paulus til å instruere menigheten om å la barn og barnebarn «lære først å praktisere gudhengivenhet i sitt eget hus og å betale sine foreldre og besteforeldre det som tilkommer dem, for dette er akseptabelt i Guds øyne». (1 Tim. 5: 4)
La oss analysere det et øyeblikk. Denne praksisen med gudhengivenhet blir sett på som en tilbakebetaling. Hva betaler barna tilbake til foreldrene eller besteforeldrene? Bare omsorg? Er det alt foreldrene dine gjorde for deg? Matet deg, kledd deg, huset deg? Kanskje, hvis du hadde ukjærlige foreldre, men for de fleste av oss tør jeg si at det ikke stoppet med materialet. Foreldrene våre var der for oss på alle måter. De ga oss følelsesmessig støtte; de ga oss ubetinget kjærlighet.
Når en forelder nærmer seg døden, er det de ønsker og trenger å være sammen med barna sine. Barn må på samme måte betale tilbake den kjærligheten og støtten som foreldrene og besteforeldrene ga dem i de mest sårbare årene. Ingen menighet, uansett hvor glad den er, kan erstatte det.
Likevel forventer vår organisasjon at aldrende, syke eller døende foreldre ofrer disse mest menneskelige behov for heltidstjenestens skyld. I hovedsak sier vi at det arbeidet en misjonær utfører er så verdifullt for Jehova at han ser på det som å overtrumfe behovet for å vise gudhengivenhet ved å betale ens foreldre eller besteforeldre det de har krav på. At man i dette tilfellet ikke fornekter troen. Vi snur i bunn og grunn Jesu ord og sier at "Gud vil ha offer, og ikke barmhjertighet." (Matte. 9: 13)
Jeg diskuterte dette emnet med Apollos, og han la merke til at Jesus aldri fokuserte på gruppen, men alltid på individet. Det var aldri det som var bra for gruppen som gjaldt, men alltid den enkelte. Jesus snakket om å forlate de 99 for å redde den 1 tapte sauen. (Matte. 18: 12-14) Selv hans eget offer ble gjort ikke for kollektivet, men for individet.
Det er ingen skriftsteder som støtter synspunktet som uttrykkes om at det er kjærlig og akseptabelt i Guds øyne å overlate sine foreldre eller besteforeldre til menighetens omsorg mens man fortsetter i heltidstjenesten i et fjerntliggende land. Riktignok kan de trenge omsorg utover det barn kan gi. Det kan være at det trengs profesjonell omsorg. Likevel, å overlate den omsorgen som kan ytes til å bli håndtert av «menighetens frivillige» mens man fortsetter å opprettholde tradisjonen om at tjenesten er av overordnet betydning, går i møte med det Jehova tydelig sier i sitt ord er barnets forpliktelse.
Hvor beklagelig at vi i likhet med de skriftlærde og fariseerne har ugyldiggjort Guds ord ved vår tradisjon.
Hei, jeg lurte på om studien på en måte ga en blankosjekk til de som følger «karrierer» i organisasjonen. (Jeg satte omvendt komma rundt ordet karrierer fordi da jeg deltok på møter (med sikte på å bli døpt) og bibelstudiene rundt den tiden fokuserte på ideen om at høyere utdanning, grader og høye flygekarrierer er litt langt unna. fra det medlemmene (og meg selv) burde konsentrere seg om.- tross alt en grad i f.eks. Regnskap (som var det jeg tenkte på den gangen (en del av resonnementet)... Les mer "
Var det noen som la merke til skriftstedet fra Salme 71:18 fremhevet i paragraf 3
"Og selv inntil alderdom og grå hode, Gud, forlat meg ikke. Inntil jeg kan fortelle om din arm til GENERASJONEN, til alle de som bryr seg om å komme, om din mektighet.
_______
Så hvordan ville GB tolket generasjonen her? overlappende
Midtukemøtet ble avsluttet med sang 44, «Sharing Joyfully in the Harvest». Sangen er basert på lignelsen om hveten og ugresset. Delvis sier sangen:
Vi lever i høstens tid, . . . Guds herlige engler er høstere; I dette arbeidet har vi også en del. . . Både innhøsting og forkynnelse haster, For snart står enden i møte.
[Slutt sitat]
Men se her. og her. for en analyse av uttrykket «konklusjon av tingenes ordning».
Bobcat
Reblogged dette på Sørg for alle ting.
Og jeg kan fortsatt ikke stave navnet mitt 🙂
Christian ikke Christin
For en absolutt bråk!!
Det kan sikkert ikke ta lang tid nå før WT Corporation er avslørt for alle å se.
De har brukt så lang tid på å påpeke andres skriftmessige feil at det er på tide at de kommer tilbake.
Det triste er at når det skjer, vil det bli vridd til et angrep på Guds folk av Satan Djevelen og hans frafalne horder.
Så slitsomt 🙁
Jeg er ingen regnskapsfører, men det er min forståelse at når man avlegger løftet om fattigdom, protesterer man samvittighetsfullt mot å akseptere fordeler fra enhver privat eller offentlig forsikring som gir utbetalinger for død, uførhet, alderdom, pensjonering eller medisinsk behandling. Personen som avlegger løftet fraskriver seg alle rettigheter til å motta noen trygdeutbetalinger eller ytelser, og godtar at ingen fordeler eller utbetalinger vil bli gitt til noen andre basert på hans lønn og selvstendig næringsinntekt (ordrett fra IRS-nettstedet). Alle spesielle heltidstjenere er pålagt å avlegge løftet om fattigdom. Dette fritar organisasjonen fra betalingsplikt... Les mer "
Ser ut som logisk resonnement. Jeg er ikke sikker på om det bare var ønsketenkning. En slik beslutning viser ikke ydmykhet i det hele tatt. Ser litt ut som den rike personen wo bestemte seg for å bygge mer lagringsplass slik at han ikke trengte å jobbe igjen, men inkluderte ikke Guds syn i det hele tatt. WTBS gjorde mer eller mindre det samme. De burde ha bestemt seg for hva som var riktig, og hvis pengene til slutt var borte, hvem bryr seg... paradiset ville være der 🙂
Det er riktig igjen det du sa det høres ut som corban for meg også. Hvordan i all verden kan de ignorere 1timoteus 5 i denne saken, det sier tydelig hvordan Gud føler om disse sakene. Alt som ser ut til å ha betydning i religionen nå er at man tjener organisasjon for enhver pris .vi vet at vi må være balansert i disse sakene, men ingen kristen kan virkelig legge ansvaret til foreldrene sine på andre. Har de ikke fått sitt eget ansvar å ta seg av. Dette bekrefter bare min tankegang om at religionen bare ikke er menneskeorientert... Les mer "
Takk Meleti…. Stachys tankene dine er på plass. Ved den årlige RBC-inspeksjonen av KH-er, blir juridiske poster gjennomgått, og hvis KH ikke allerede er en 501c3, blir vertsmenigheten bedt om å opprette en 501c3 Non-Profit Corporation ASAP. Selvfølgelig har Branch Legal laget artiklene og vedtektene for å gi Branch full kontroll over eiendommen i enhver situasjon….. til evig tid. "Organisasjonen" har i utgangspunktet utviklet seg til en verdensomspennende kommersiell entreprenør. I stedet for å bygge stripesentre eller gatekjøkken, bygger vi komfyrkutter KH'er, ved hjelp av frivillig arbeidskraft. Før første møte avholdes har eiendommen... Les mer "
Nok en grunn til at jeg sluttet å bidra for en tid tilbake. Jeg har tatt pengene som er budsjettert for det og brukt dem til å hjelpe de jeg kjenner som virkelig er i nød. Langt mer tilfredsstillende.
Det er akkurat det jeg har bestemt meg for å gjøre nå også.
For ordens skyld, i USA kan man betale til trygd, som er ikke-valgfritt med ansettelse i privat seksjon, i minimum 40 kvartaler opp til fylte 70 år.
Dette kvalifiserer en for livstidspensjonering og medisinske fordeler, som kan overføres til en ektefelle etter døden.
Se for deg en moden eldste i Branch-ledelsen, en CO, eller pensjonert DO, forestill deg at de forsket grundig på en lære (607, blod, andre død ved Armageddon) og etter intensive studier kom de frem til en konklusjon i strid med dagens lystolkning. Gitt deres totale avhengighet av "organisasjonen" (selskapet), hva er oddsen for at de sender resultatene av sin forskning til GB? Null. Jeg er sikker på at noen av disse modne eldste har personlige synspunkter som ikke er i samsvar med vår offisielle lære, men de er nødt til å holde leppene hans forseglet. Til og med et forslag om at GB-tolkning kan være skriftmessig... Les mer "
Det er alltid en avveining mellom kortsiktig og langsiktig å ha. Det konsekvente rådet i KM- og samlingsprogrammene har vært å dra nytte av kortsiktige muligheter til å «sette Riket først». Dessverre innhenter de langsiktige virkelighetene i livet oss før eller senere, og bærekraft blir et problem. Watchtower, for sine egne forretningsbeslutninger, utøver visdom i å gjøre langsiktige investeringer fri for kortsiktig tenkning, for det meste. Fra 1930-tallet til nesten 1990-tallet ble barnefødsel frarådet, sammen med egeninvesteringer i utdanning og opplæring. Høyere inntekt ble fordømt som materialisme og «mangel på tro... Les mer "
For de som har gjort karrieren til spesiell heltidstjeneste, er det et veldig vanskelig dilemma å ta vare på aldrende foreldre (enten JW eller ikke). Jeg tror ikke mange av våre langvarige tungvektere har anslått å måtte møte denne situasjonen i dette systemet. Armageddon skulle redde dagen. Kanskje i slutten av 50-60-årene nå, er de avhengige av pensjonspakken. For bethelittene betyr dette en livsstil blant langvarige venner, i et stilig, inngjerdet seniorboligprosjekt, alle regninger betalt, parklignende, komfortable, gode helsetjenester, med få bekymringer eller bekymringer, flotte ferier, det grønne... Les mer "
Godt, logisk resonnement. Takk for at du deler perspektivet, MaxwellSmartjw.
PS: Elsker brukernavnet.
Så mye som vi ikke ønsker å se det, har vi en "geistlige" klasse - det er så trist at vi har blitt så mye som religionene vi alltid har fordømt.
Tusen takk alle sammen for hyggelige ord. Jeg har alltid følt ekte kristen kjærlighet fra de som legger ut innlegg på denne siden. Menrov, ordene dine har hjulpet mer enn du aner. Det merkelige med min mors situasjon er at «gamle familievenner og naboer», som jeg liker å referere til de vennene vi holdt kjære før vi ble vitner, har holdt kontakten med moren min gjennom meg. Noen som bor i byen min kommer på besøk...men ingen brødre og søstre. Likevel skryter vi (JWs) av kjærligheten vi viser. Jeg er ikke lenger i... Les mer "
Flott artikkel, veldig sant. Det som gjør meg mest trist, er det faktum at vi hele tiden oppfordres til å unngå selv egne foreldre i tilfelle de forlater "sannheten", vi skulle styrke dem på kjærlighet, forhold og omsorg av hensyn til organisasjonspolitikken for å bestikke dem tilbake til organisasjonen. . Vi maskerer til og med dette som en Guds vilje, men som en forbannelse når gamle foreldre virkelig trenger hjelp, kanskje på grunn av helseproblemet vi blir fortalt – det er vårt kristne ansvar å ta vare på dem. (diskuter åndelige saker er forbudt). Uansett er dette min erfaring. Forresten... Les mer "
Dorcas, jeg tilbyr deg min kjærlighet og støtte, søsteren min. Din mor er den som er velsignet med å ha en så kjærlig og hengiven datter. Jeg håper barna dine hjelper deg og ser på eksemplet ditt.
Jeg antar at jeg setter så stor pris på kommentarene dine fordi jeg befinner meg i denne posisjonen, hvor jeg bryr meg om min eldre mor. Morsomt hvordan, selv om hun har vært et trofast vitne i over 40 år og mange proklamerer å "elske" henne, får hun absolutt INGEN besøk fra noen i menigheten bortsett fra noen få som sliter med alder og svakheter selv og sympatiserer med våre situasjon. Eldstebesøk? Nei. Pionerbesøk? Nei. Tilbud om hjelp? Nei. Min gjetning er at grunnen til det er fordi jeg ikke er en pioner, men jeg kan ta feil. Det er en... Les mer "
Hei Dorcas, jeg setter stor pris på din innsats for å ta vare på moren din. Jeg vet hvor tøft dette kan være. Det er en periode du ikke har planlagt men av respekt og kjærlighet til moren din (eller foreldrene generelt), man bare tilpasser seg og gjør det som er gjennomførbart. Jeg ser mer eller mindre det samme på menigheten vår. Det er så mye fokus på felttjeneste at de fleste forkynnere i menigheten bruker svært lite tid på å ta vare på de svake eller gamle, selv om det heldigvis alltid er noen få som prøver hardt... Les mer "
Jeg føler med deg, Dorcas. Min kone og jeg har hatt det privilegium å ta vare på moren hennes i en lengre periode uten hjelp fra hennes slektninger. Det var vanskelig og det innebar å gi opp mange ting, men ingen av oss angrer, og vi ville heller ikke ha gjort det ellers i ettertid. Det er gjennom lydighet som dette ved å vise gudhengivenhet ved å ta vare på dem som en gang brydde seg om oss at vi finner gunst i Guds øyne. Og vi trenger all den tjenesten vi kan få. 🙂
Dorcas, jeg kan understreke med deg. Bestemoren min oppdra meg da moren min dro. Nær hennes døende dager var jeg ofte utslitt av jobb og kunne ikke passe mye på henne. Jeg tror at ikke bare foreldre som er syke og gamle ønsker & trenger at barna deres er sammen med dem – barna selv ville ønske å være sammen med foreldrene/besteforeldrene sine så mye som mulig under disse omstendighetene. Lydigheten til Vakttårnets anbefalinger/instruksjoner osv. – og tro at disse er fra Jehova – vil sannsynligvis overstyre barnas ønske om å være sammen med sine gamle.
Hei Dorcas
Jeg elsker deg. Jeg ville bare si dette og takke deg.
Hvis det er noe jeg kan gjøre, så gjør jeg det. Du er i mine bønner poppet.