Du husker kanskje dette bildet som er tatt fra juli 2016 Vakttårnets studieutgave, s. 7. Du kan finne vår gjennomgang av den aktuelle studieartikkelen her.. Temaet for artikkelen var "Hvorfor må vi holde oss på vakt?" "

På den tiden mente denne korrekturleseren at den nye regelen som krever at alle regionale stevnedeltakere skal sette seg ned og lytte til hele det musikalske opptaket for hver økt, bare var et eksempel på inngrep i paternalismen fra organisasjonens ledelse. Det virket den gangen som en litt meningsløs øvelse for å tvinge alle til å sette seg ned og lytte til hele ti minuttene av innspillingen. Det var som pianisten på en restaurant som ba alle legge fra seg gaflene og vise litt takknemlighet for musikken hans. Tross alt, er ikke hele formålet med noe musikalsk forspill å gi folk tid til å komme seg til setene i sin egen hastighet? Når ble folk som tok seg god tid til å komme seg til setene sine under opptakten, stemplet som frekke og ulydige? Det virket picayune, men nå indikerer regionalkonvensjonen i 2017 at de hadde noe planlagt hele tiden. Det ser nå ut til at det var en metode for galskapen deres - eller kanskje det ville være mer hensiktsmessig å si 'et system til tullete'.

På årets regionale stevne er musikalsk opptreden egentlig ikke et opptak i det hele tatt. I virkeligheten er det en del av økten, selv om den går foran sangen og bønnen. Det er en musikkvideo. Det er ikke ment som en nedtelling, som nevnt Watchtower artikkel foreslått. Nå har vi faktisk en skikkelig nedtellingsklokke, som gir oss fem minutter å sette oss ned slik at vi kan lytte og se musikkvideoen i sin helhet. På den måten får vi full nytte av presentasjonen som ser ut til å ha vært hele ideen bak regelen laget i Watcthower i fjor.

Så hva med det? Hva er så galt med musikkvideoen? Kanskje ingenting. Kanskje mye. La oss se på innholdet i disse videoene før vi kommer inn på det. Det skal bemerkes at det er to hver dag for totalt seks. De kjører 10 minutter hver, noe som betyr at publikum ved slutten av stevnet vil ha brukt en hel times stillhet og fulgt se musikkvideoer.

Disse videoene skildrer idylliske situasjoner. Vakre mennesker i vakre omgivelser. Hvis de blir fremstilt som forkynnere, er det på steder vi alle vil dra. Hvis de jobber med Kingdom Hall-konstruksjon, viser de seg å være så glade og oppfylte at vi alle sammen vil jobbe der. Når de deltar på møter eller i nydelige panoreringskudd tatt av fjerntliggende droner, samles i store, internasjonale stevner, vil vi bare være der med dem for å dele gleden og det varme kameratskapet.

Ansiktene stråler alltid. Mennene er alltid kjekke; kvinnene, vakre; barna, velkledde og dyrebare. Når vi ser historiske bilder av Rikets forkynnere med poser og bokser med litteratur, føler vi en hevelse av stolthet over det som har kommet foran oss. Noen scener skildrer mørket i denne gamle verden, men endrer seg for å vise lyset fra den nye verden som vitner oppriktig om. Og alltid matcher musikken scenen.

Fotograferingen er veldig profesjonelt utført. Musikken er ofte veldig rørende. Og produsentene har brukt mye drone-teknologi for å forbedre den visuelle effekten av landskapsscener. Mye tanke og krefter, tid og penger har gått til produksjonen av disse kraftige motiverende videoene.

Så hva er galt med det? Hva som helst? Etter at du har sett hver video på stevnet ditt, kan du spørre deg selv om noen annen organisasjon kunne ha produsert nøyaktig den samme videoen? Hvis du er ærlig med deg selv, må du innrømme at alt du trenger å gjøre er å endre kongerikssangene til sangene eller salmene fra en annen kirke, og du vil kunne vise nøyaktig samme innhold for å motivere adventister på lignende måte , Mormoner eller evangeliske for større iver i sin egen tro. Det ville faktisk overraske meg om disse religionene ikke allerede har laget lignende videoer selv.

Dette er ikke å si at det som er avbildet i videoene er galt. Poenget som gjøres er at formålet med disse videoene bare er hederlig hvis det de skildrer er sant og fører oss til Kristus. Ellers kan dette mediet brukes til å påvirke sinnet og hjertet slik at betrakteren blir trukket til å følge og adlyde mennesker.

Hvorfor har det styrende organet gjort det obligatorisk å se på disse videoene? Er ikke de mange samtalene og dramaene i programmet nok?

Når man lytter til en foredrag, hører man ord som kun er symboler. Disse symbolene kommer inn gjennom øret og må tolkes av hjernen for å bety noe. Som sådan er det en filtrerings- og evalueringsprosess. Det som kommer inn gjennom øyet, går direkte til hjernebarken. Det vi ser anses å være sant. "Å se er å tro" som ordtaket går. Ta kraften i et bilde for å umiddelbart formidle en idé, ofte med liten eller ingen evaluering fra betrakterens side, og fest den deretter til et bevegelig musikkstykke for å tappe direkte inn i følelsene, og du har et kraftig verktøy for motivasjon og til og med manipulasjon. Hvis du tviler på musikkens kraft til å nå oss følelsesmessig, kan du prøve å se en spennende filmscene med lyden av.

Som vi allerede har foreslått, og som det vil bli tydelig for alle som ser på alle disse videoene, har det blitt brukt mye tid og penger og menneskelige ressurser på å lage dem. For en helt fantastisk mulighet disse kunne ha gitt oss til å forstå mer om Kristus, slik at vi kunne sette pris på ham og bli tiltrukket av ham desto mer. Likevel, i hver av de seks ti-minutters videopresentasjonene, er det ingen skildring av Jesus Kristus. Det som sannsynligvis kommer til å komme opp i seerens hjerte, er stolthet over organisasjonen og et fornyet håp om at det den sier om nærhet til slutten, er sant. Alle vil være enda mer nidkjære i lojaliteten og lydigheten mot det styrende råd, hvorav flere er avbildet i videoene.

Selv om denne konvensjonen er som praktisk talt alle vi har hatt siden det styrende råd ble dannet på slutten av 1970-tallet - det vil si med lite sant åndelig innhold, men med de samme trette påminnelsene som ble ført ut igjen fra plattformen - er det tydelig Undervisningskomiteen har forbedret sin evne til å formidle budskapet kraftig. Og kraften de utøver for å få oss til å sette oss ned og absorbere budskapet og være ordentlig betinget, er litt skremmende.

Selv om det er sant at Jesus sa at en av måtene å skille sann tilbedelse fra falsk er å se på fruktene som ble produsert, refererte han ikke til numerisk vekst eller utvidelsen av et eiendomsimperium. (Mt 7:20; 13, 14) Hvis han hadde vært det, ville den katolske kirken vinne hendene ned. Likevel vil mine JW-brødre se på disse videoene som et bevis på Guds velsignelse. Vel, de er ikke alene om å bruke den målestokken som denne videoen viser.

Meleti Vivlon

Artikler av Meleti Vivlon.
    16
    0
    Vil elske tankene dine, vennligst kommenter.x
    ()
    x