[Denne lille perlen kom ut på vårt siste ukentlige online-møte. Jeg måtte bare dele.]

“. . .Se! Jeg står ved døren og banker. Hvis noen hører stemmen min og åpner døren, vil jeg komme inn til huset hans og ta kveldsmaten med ham og han med meg. ” (Åp 3:20 NWT)

Hva et vell av mening er å finne i disse få ordene.

"Se! Jeg står ved døren og banker. ” 

Jesus kommer til oss, vi går ikke til ham. Hvor forskjellig dette er fra begrepet Gud som andre religioner har. De søker alle etter en gud som bare kan blidgjøres ved å gi og ofre, men vår far sender sin sønn for å banke på døren vår. Gud oppsøker oss. (1.Johannes 4: 9, 10)

Da kristne misjonærer fikk utvidet tilgang til Japan etter andre verdenskrig, lette de etter en måte å nå ut til japanerne som stort sett var shintoister. Hvordan kunne de presentere kristendommen på en tiltalende måte? De innså at den største appellen var budskapet om at det i kristendommen er Gud som kommer til menn.

Selvfølgelig må vi svare på bankingen. Vi må slippe Jesus inn. Hvis vi lar ham stå ved døren, vil han til slutt forsvinne.

"Hvis noen hører stemmen min og åpner døren." 

Når noen banker på døren din etter mørkets frembrudd - under kveldsmåltidet - kan du ringe gjennom døren for å finne ut hvem det er. Hvis du kjenner igjen stemmen til en venn, vil du slippe ham inn, men du vil sannsynligvis be en fremmed om å komme tilbake om morgenen. Lytter vi etter stemmen til den sanne hyrden, Jesus Kristus? (Johannes 10: 11--16) Kan vi gjenkjenne det, eller lytter vi i stedet til menneskers stemme? For hvem åpner vi døren til hjertet vårt? Hvem slipper vi inn? Jesu sauer kjenner igjen stemmen hans.

"Jeg kommer inn i huset hans og tar kveldsmåltidet med ham." 

Legg merke til at dette ikke er frokost eller lunsj, men kveldsmåltid. Kveldsmåltidet ble spist rolig etter at dagens arbeid var ferdig. Det var en tid for diskusjon og kameratskap. En tid for å dele med venner og familie. Vi kan nyte et så tett og varmt forhold til vår Herre Jesus, og deretter bli kjent med vår far, Jehova, gjennom ham. (Johannes 14: 6)

Jeg fortsetter å undre meg over hvor mye mening Jesus kunne presse inn i noen få kortfattede setninger.

Meleti Vivlon

Artikler av Meleti Vivlon.
    9
    0
    Vil elske tankene dine, vennligst kommenter.x
    ()
    x