"Han ventet på at byen skulle ha virkelige fundament, hvis designer og byggmester er Gud." - Hebreerne 11:10

 [Studie 32 Fra ws 08 s.20 8. oktober - 05. oktober 11]

I paragraf 3 står det «Jehova beviser at han er ydmyk ved hvordan han behandler ufullkomne mennesketilbedere. Ikke bare aksepterer han vår tilbedelse, men han ser også på oss som sine venner. (Salme 25:14)». Vi må minnes på at her igjen driver organisasjonen subtilt sin agenda om at det er "Guds sønner" og at det er "Guds venner" som to separate klasser.

NWT 1989 Reference Bible leser "Fortroligheten med Jehova tilhører de som frykter ham, også hans pakt, for å få dem til å kjenne den." I 2013-utgaven ble den imidlertid endret til «Nært vennskap med Jehova tilhører dem som frykter ham». En sønn eller datter kan ha intimitet med en far. Det hebraiske ordet oversatt med "intimitet" og "vennskap" er faktisk "torv"[I] uttales "sode" hvis primære betydning er "råd, råd", derav nærmeste følgesvenner. Med en far som ville være hans kone og barn, mens det for en konge sannsynligvis ville være hans indre råd av nærmeste, pålitelige rådgivere. Imidlertid er de ikke nødvendigvis hans venner. Bare fordi du stoler på noen, betyr det ikke at han er din venn. Vi har derfor nok en gang situasjonen der organisasjonen har valgt ordlyd for å støtte deres lære, snarere enn en nøyaktig formidling av den virkelige betydningen av skriftstedet.

Organisasjonen viser at dette er dens hensikt som den aller neste setningen i paragraf 3 sier «For å gjøre vennskap med ham mulig, tok Jehova initiativet ved å gi sin Sønn som et offer for våre synder.»

Likevel sier Hosea 1:10 "Det må skje at på stedet der det ble saksøkt å bli sagt til dem "Dere menn er ikke mitt folk", vil det bli sagt til dem "Den levende Guds sønner"". Det står ikke "venner av den levende Gud". Dette verset ble også sitert av apostelen Paulus i Romerne 9:25-26. Sier ikke Galaterne 3:26-27 "Dere er faktisk alle Guds sønner gjennom DIN tro på Kristus Jesus. 27 For alle dere som ble døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus».

Den neste grunnen til at denne resonnementet blir fulgt av organisasjonen er vist i paragraf 6 slik den foreslår «Hvis vår himmelske Far – som ikke trenger hjelp fra noen – delegerer myndighet til andre, hvor mye mer bør vi da gjøre det samme! Er du for eksempel et familieoverhode eller en eldste i menigheten? Følg Jehovas eksempel ved å delegere oppgaver til andre og deretter motstå trangen til å mikrostyre dem. Når du etterligner Jehova, vil du ikke bare få arbeidet gjort, men du vil også lære opp andre og styrke deres selvtillit. (Jesaja 41:10)».

Implikasjonen her er at Jehova delegerer myndighet til de eldste i menigheten, via det styrende råd. Imidlertid blir lederen av den kristne menighet, Guds Sønn, Jesus utelatt og stille ignorert. Videre antas det at Gud faktisk utnevnte det styrende organet og delegerte myndighet til dem og dermed i forlengelsen av de eldste, og selvfølgelig er det ikke noe bevis i det hele tatt for at dette er tilfelle. Det er uten en diskusjon om hvorvidt autoriteten som har blitt antatt eller tatt av det styrende organ eller eldste faktisk er berettiget av Skriften.

Et godt poeng er gjort i avsnitt 7 at "Bibelen viser at Jehova er interessert i meningene til hans englesønner. (1. Kongebok 22: 19–22) Foreldre, hvordan kan dere etterligne Jehovas eksempel? Når det er hensiktsmessig, spør barna dine om deres meninger om hvordan en oppgave bør gjøres. Og når det passer, følg deres forslag”.

Paragraf 15 gir prinsippet om at det er bra for oss alle å følge, og sier: «Vi etterligner Jesu eksempel på beskjedenhet ved å anvende Bibelens råd i 1. Korinterbrev 4:6. Der blir vi fortalt: "Gå ikke lenger enn det som er skrevet." Så når vi blir spurt om råd, ønsker vi aldri å fremme vår egen mening eller bare si det første vi tenker på. Vi bør heller rette oppmerksomheten mot rådet som finnes i Bibelen og i våre bibelbaserte publikasjoner [når de er enige med Bibelen]. På denne måten erkjenner vi våre begrensninger. Med beskjedenhet gir vi æren til Den Allmektiges "rettferdige dekreter". Åpenbaringen 15:3, 4.» Dette er et godt poeng å huske, forutsatt at vi følger oppklaringen som er lagt til av oss [i fet skrift]. Dessverre går organisasjonens bibelbaserte publikasjoner altfor ofte langt utover det som er skrevet, og stemmer ikke overens med konteksten eller fakta i skriftene, og gjør samvittighetssaker til lover til skade for de som adlyder dem.

 Hvordan vi har godt av å være ydmyke og beskjedne

Under denne overskriften gjør punkt 17 det rimelige poenget at "Når vi er ydmyke og beskjedne, er det mer sannsynlig at vi er glade. Hvorfor det? Når vi er klar over våre begrensninger, vil vi være takknemlige og glade for all hjelp vi får fra andre”.

Det fortsetter «Tenk for eksempel på anledningen da Jesus helbredet ti spedalske. Bare én av dem vendte tilbake for å takke Jesus for at han helbredet ham for hans fryktelige sykdom – noe mannen aldri kunne ha gjort på egen hånd. Denne ydmyke og beskjedne mannen var takknemlig for hjelpen han fikk, og han priste Gud for det. Lukas 17:11-19».

Dette er en god påminnelse for oss alle, ikke bare om å være takknemlige for Jehova og Jesus for velsignelsene vi har, men for å legge til rette for at vi skal kunne få en bedre fremtid. Dessuten må vi være takknemlige for andre, i stedet for å forvente ting gratis fra andre, bare fordi de er våre medbrødre og søstre. De må også tjene til livets opphold.

Vi bør virkelig prøve å vandre på en ydmyk og beskjeden måte, men vi bør ikke forveksle disse egenskapene med å lukke øynene for urett og falsk lære. Det er falsk beskjedenhet og falsk ydmykhet. Vi må huske at Bibelen lærer at vi kan være Guds sønner og døtre, ikke bare venner. Ja, ekte intimitet med Jehova og Jesus blir akseptert som en av Guds sønner eller døtre, akkurat som Adam og Eva opprinnelig var en sønn og datter av Gud.

 

[I] https://biblehub.com/hebrew/5475.htm

Tadua

Artikler av Tadua.
    15
    0
    Vil elske tankene dine, vennligst kommenter.x
    ()
    x