Innrømmer feilene våre, ganske ...

I januar 1, 2013 Vakttårnet på side 8 er det en ramme med tittelen “Har Jehovas vitner gitt feil datoer for enden?” Når vi unnskylder våre gale spådommer, sier vi: “Vi er enige i den følelsen som mangeårige vitne AH Macmillan har sagt, som sa:“ Jeg lærte at vi burde innrømme våre feil og fortsette å søke Guds ord for mer opplysning. ”
En fin følelse. Kunne ikke være mer enig. Det som selvsagt er underforstått med dette, er at vi har gjort nettopp det - innrømmet våre feil. Bare det har vi egentlig ikke. Vel, ganske ... noen ganger ... på en rundkjøring, men ikke alltid - og vi beklager aldri.
Hvor er for eksempel innrømmelsen i våre publikasjoner om at vi villedet folk angående 1975? Mange tok livsendrende avgjørelser på grunnlag av den læren (foreldrene mine inkludert) og fikk vanskeligheter som et resultat. Selvfølgelig sørger Jehova kjærlig for, og det gjorde han, men det at han dekket for dem, unnskylder ikke menneskers feil. Så hvor var innrømmelsen av skyld, eller i det minste feil, og hvor var unnskyldningen for den delen de spilte?
Du kan si, men hvorfor skulle de be om unnskyldning? De gjorde bare så godt de kunne. Vi gjør alle feil. Det kan argumenteres for at vi burde ha visst bedre og at vi er individuelt ansvarlige. Tross alt sier Bibelen tydelig at ingen vet dagen eller timen. Ganske sant. Så hvordan kan vi klandre dem? Vi burde ha avvist denne læren ut av hånden, vel vitende om at den var i strid med Guds inspirerte ord.
Ja, det kan argumenteres på den måten, bortsett fra et par små ting.
1) Dette ble hva vi ble fortalt om Jesus advarsel:

(w68 8 / 15 s. 500-501 pars. 35-36 Hvorfor gleder du deg til 1975?)

³⁵ En ting er helt sikkert. Bibelskronologi forsterket med oppfylt bibelfrofetier viser at seks tusen år med menneskets eksistens snart vil være oppe, ja, i denne generasjonen! (Matt. 24: 34) Dette er derfor ikke tid til å være likegyldig og selvtilfreds. Dette er ikke tiden for å leke med ordene av Jesus som “angående den dagen og den timen ingen vet, verken himmelens engler eller Sønnen, men bare Faderen. ”(Matt. 24: 36) Tvert imot, det er en tid hvor man bør være veldig klar over at slutten på dette tingenes system raskt kommer til det er voldelig slutt. Gjør ingen feil, det er tilstrekkelig at Faderen selv vet både “dagen og timen”!

³⁶ Selv om man ikke kan se utover 1975, er det noen grunn til å være mindre aktiv? Apostlene kunne ikke se selv så langt; de visste ingenting om 1975.

2) Vi får beskjed om at vi bør betrakte ordene i våre publikasjoner som på linje med Guds ord fordi de kommer fra “Jehovas utnevnte kanal for kommunikasjon”. Se Nærmer vi oss et tippepunkt?
Tilsynelatende løftet noen brødre i 1968 en forsiktighetshånd i møte med alt dette 1975-foredraget ved å peke på Jesus ord om at ingen kjente dag og time, og de ble ledet for å "leke med Guds ord". Gitt det og gitt at det forventes at vi skal tro det vi blir lært om vi ikke vil prøve Jehova i vårt hjerte, er det vanskelig å latterliggjøre slike for å hoppe ombord på organisasjonsvognen.
Det var betydelig press for å tilpasse seg. Mange gjorde det. Vi tok feil, og nå blir vi fortalt at når vi har tatt feil tidligere, har vi fritt innrømmet det. Bortsett fra at vi ikke har gjort det. Ikke egentlig. Og vi beklager aldri, aldri.
Har vi endret modus operandi med dette siste styrende organet? Innrømmer vi fritt våre feil nå? La oss være klare. Vi snakker ikke om en stiltiende innrømmelse av feil innrammet med en forbipasserende setning som "noen har trodd ..." (som om feilen ikke var gjort av det styrende organet i det hele tatt, men av en ikke-navngitt gruppe) eller med den avvisende passiv tid som "på en gang ble det antatt at ...". En annen taktikk er å skylde på publikasjonene selv. "Denne forståelsen skiller seg fra det som tidligere ble skrevet ut i denne publikasjonen."
Nei, vi snakker om en enkel, enkel innrømmelse av at vi tok feil når det gjelder vår tidligere forståelse. Gjør vi det nå som 1. januar 2013 Watchtower innebærer?
Ikke egentlig. Den siste taktikken er å bare uttale en ny forståelse som om det ikke var noe som hadde gått foran den. For eksempel er den siste "nye sannheten" om "de ti tærne" i Nebukadnesars visjon om det enorme bildet den fjerde "nye sannheten" om emnet. Siden vi har snudd oss ​​om dette tre ganger, må vi ha tatt feil første og tredje gang - forutsatt at vi har rett denne gangen.
Jeg er sikker på at de fleste av oss er enige om at vi ikke bryr oss så mye om denne forståelsen av de "ti tærne" er riktig eller feil. Det påvirker oss egentlig ikke på en eller annen måte. Og vi kan forstå det styrende organets tilbakeholdenhet ved å innrømme at de har flip-floppet på denne tolkningen totalt fire ganger. Ingen liker å innrømme at de har tatt feil før. Greit nok.
For å si dette tydelig, har vi ikke noe imot at det styrende organet har gjort feil. Det er uunngåelig, spesielt for ufullkomne mennesker. Vi husker at de ikke innrømmer for dem, men selv det er forståelig. Det menneskelige liker å innrømme at han har tatt feil. Så la oss ikke gjøre noe om det.
Det vi tar anledning til er den offentlige uttalelsen om at det styrende organet har 'lært at det skal innrømme sine feil'. Det er misvisende og tør vi si det, uærlig.
Hvis du tar unntak fra denne uttalelsen, vennligst bruk kommentarseksjonen på dette nettstedet for å liste opp publikasjonsreferanser der det er bevis som støtter deres påstand. Vi anser det som en ære å bli rettet opp i denne saken.

Meleti Vivlon

Artikler av Meleti Vivlon.