Denne uken er Vakttårnet studien åpner med tanke på at det er en stor ære å bli sendt av Gud som en ambassadør eller utsending for å hjelpe mennesker med å etablere fredelige forhold til ham. (w14 5/15 s. 8 par 1,2)
Det har gått over ti år siden vi har hatt en artikkel som forklarer hvordan det overveldende flertallet av kristne i dag ikke fyller rollen det er referert til i disse innledende avsnittene i studieartikkelen. 2. Kor. 5:20 snakker det riktignok om kristne som tjener som ambassadører som erstatter Kristus, men det blir ikke nevnt noe sted i Bibelen om at kristne tjener som utsendinger for å støtte disse ambassadørene. Likevel, ifølge en tidligere utgave, kan "Disse" andre sauene "kalles" utsendinge "[ikke ambassadører] i Guds rike." (w02 11/1 s. 16 par. 8)
Gitt hvor farlig det er å legge til eller fjerne noe fra den inspirerte læren om Gud om Jesu Kristi gode nyheter, må man lure på om det er lurt å lære at aller fleste av kristne som noen gang har levd er ikke "ambassadører som erstatter Kristus." (Gal. 1: 6-9) Man skulle tro at hvis flertallet av Jesu etterfølgere ikke skulle være hans ambassadører, ville det bli nevnt noe i Skriften. Man kan forvente at begrepet "utsending" ble introdusert slik at det ikke ville være noen forvirring mellom ambassadørklassen og utsendingsklassen, ikke sant?

(2 Kor 5: 20)  Vi er derfor ambassadører som erstatter Kristus, som om Gud ba oss. Som erstatning for Kristus ber vi: "Bli forlikt med Gud."

Hvis Kristus var her, ville han be til nasjonene, men han er ikke her. Så han har forlatt den bedende i hendene på sine etterfølgere. Som Jehovas vitner, når vi går fra dør til dør, er ikke vårt mål å be dem vi møter om å bli forlikt med Gud? Så hvorfor ikke kalle oss alle ambassadører? Hvorfor bruke et nytt begrep på andre kristne enn det som Skriften selv bruker? Det er fordi vi ikke tror at flertallet av Kristi etterfølgere er åndesalvede. Vi har diskutert feilslutningen i denne undervisningen andre steder, men la oss legge til en logg til i den brannen.
Tenk på budskapet vårt som det står i vers 20: "Bli forlikt med Gud." Se nå på de foregående versene.

(2 Corinthians 5: 18, 19) . . .Men alt er fra Gud, som forsonte oss med seg selv gjennom Kristus og ga oss forsoningens tjeneste, 19 nemlig at Gud ved hjelp av Kristus forsonte en verden med seg selv, ikke regnet for dem deres overtredelser, og han begikk forsoningsordet til oss.

Vers 18 snakker om de salvede - de som nå kalles ambassadører - ble forlikt med Gud. Disse brukes til å forene en verden for Gud. 
Det er bare to klasser av personer det refereres til her. De som ble forsonet med Gud (salvede ambassadører) og de som ikke ble forsonet med Gud (verden). Når de som ikke er forlikte, blir forlikt, forlater de den ene klassen og blir med den andre. De blir også salvede ambassadører som erstatter Kristus.
Det er ingen omtale av en tredje klasse eller gruppe individer, en verken av den forsonede verden eller av den forsonede salvede ambassadøren. Ikke en gang et snev av en tredje gruppe kalt “utsendinger” finnes her eller andre steder i Skriften.
Igjen ser vi at forevigelsen av den feilaktige ideen om at det er to klasser eller nivåer av Christian, en salvet med hellig ånd og en ikke salvet, tvinger oss til å legge til Skriftene ting som rett og slett ikke er der. Gitt at de som 'forkynner som gode nyheter noe utover det kristne i det første århundre aksepterte, er forbannet', og med tanke på at vi ikke bare blir tilskyndet til å unngå synd, men ikke engang kommer nær den, er det virkelig lurt for oss å legge til Guds ord på denne måten?

Meleti Vivlon

Artikler av Meleti Vivlon.
    10
    0
    Vil elske tankene dine, vennligst kommenter.x
    ()
    x