[Fra ws15 / 02 s. 5 for april 6-12]

 "Dette folket ærer meg med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra meg." (Mt 15:8 NWT)

"Derfor, alt de sier dere, gjør og observer, men gjør ikke etter deres gjerninger, for de sier, men de gjør ikke det de sier." (Mt 23:3 NWT)

Du lurer kanskje på hvorfor jeg har brutt med skikken ved ikke å sitere denne ukens Watchtower Studer temateksten ovenfor. Jeg følte at med akkurat denne studien var det noe viktigere verdt å fokusere på.
Denne studieartikkelen inneholder mange fine skriftsteder. Det er et veldig godt budskap. Dessverre er det en fare for at leseren kan forveksle budskapet med budbringeren. Dette ville ikke vise seg gunstig.

Jesus er ydmyk

De innledende avsnittene i artikkelen fokuserer på behovet for å etterligne Jesus. Det kan ikke være noe argument for at han som rollemodell er uten jevnaldrende.
Først undersøker vi hans ydmykhet.

«Ydmykhet begynner med måten vi tenker om oss selv på. 'Ydmykhet er å vite hvor ydmyke vi egentlig er for Gud,' sier en bibelordbok. Hvis vi virkelig er ydmyke for Gud, vil vi også avstå fra å anse oss selv for å stå over våre medmennesker.» - Par. 4

Vi kan ikke alltid kontrollere hva folk sier om oss. Fariseerne hadde mange negative ting å si om Jesus. Andre roste ham. Men når det var i hans makt å gjøre noe med det, nølte ikke vår Herre med å justere tankegangen til dem han underviste. Han viste ydmykhet ved å avvise unødig eller upassende ros.

«Og en av herskerne spurte ham og sa: «Gode lærer, hva må jeg gjøre for å arve evig liv?» 19 Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god bortsett fra én, Gud.» (Lu 18:18, 19)

Som en hersker over folket var denne mannen selv vant til titler. Han valgte å bruke en på Jesus, og kalte ham "God Lærer". Etter all sannsynlighet trodde han at han viste Kristus tilbørlig ære, men Jesus visste at en slik æresbevisning var upassende. Enhver tittel eller utmerkelse vi får bør komme fra Gud, ikke mennesker, og absolutt ikke fra oss selv. Jesus avviste den og unngikk dermed den dårlige presedensen den ville ha skapt. Han benyttet umiddelbart anledningen til å korrigere tankegangen til herskeren og alle de tilstedeværende som ellers kunne falle inn i det enkle menneskelige mønsteret med å opphøye andre over oss selv som herskere.
I denne forbindelse, hvilket mønster er det nåværende styrende organ? Enkelt sagt er et styrende organ et organ som styrer eller styrer. Denne tittelen alene setter dem i strid med Skriften. (Se Mt 23: 8) Dette nåværende styrende organet har nå krevd utnevnelsen av "trofast og diskret slave" for seg selv. «Den trofaste slaven» eller mer enkelt «Slaven» har fått karakteristikken til en tittel blant Jehovas vitner. Ofte uttalte setninger som "Vi vil adlyde Slaven ..." eller "La oss finne ut hva Slaven har å si om det ..." er bevis på dette faktum. Alt dette har de gjort til tross for den klare indikasjonen i Skriften om at den trofaste og diskrete slaven ikke blir identifisert før mesteren kommer tilbake. (Se Mt 24: 46)
Jeg ble oppvokst som et Jehovas vitne i en tid da vi foraktet tilbedelse av skapninger. Vi var ukomfortable med ros. Selv oppriktige takknemlige kommentarer etter et offentlig foredrag gjorde meg urolig. Vi var alle gode for ingenting slaver, bare gjorde det vi burde gjøre; takknemlig for at Guds kjærlighet var så omfattende at den omfattet selv slike uverdige skapninger som oss. (Lu 17: 10) Hvis du føler det på samme måte, er du kanskje også bekymret over mengden av ros som har blitt hyllet over det styrende organ de siste årene. Man trenger bare å se en av de månedlige sendingene på tv.jw.org for å se mange eksempler på foredragsholdere og intervjuobjekter som vokser på om «privilegiet» det er å tjene sammen med og lære av medlemmer av det styrende råd. Siden innholdet i disse sendingene er helt innenfor GBs virkeområde til å regulere, ser det ut til at de ikke etterligner vår Herre Jesus ved å korrigere dem som ville gi dem unødig ros. Faktisk oppmuntrer de det. Dette er tross alt deres sendinger.
Ingen av Jesu disipler har noen gang omtalt sin tid med ham som et privilegium. Dette begrepet, som så ofte brukes av Jehovas vitner for å beskrive enhver form for spesiell tjeneste, er upassende fordi det skaper en de facto klassesystem i vårt brorskap. Bibelen snakker om oppdrag, ikke privilegier. Vi gjør det vi gjør fordi vi kan og burde. (1Ti 1: 12) Privilegium viser utelukkelse. En privilegert klasse og en ikke-privilegert. Likevel var tilgangen til Jesus åpen for alle. Tilbudet om å tjene sammen med ham i hans rike som en av hans brødre er likeledes åpent for alle. Håpet om å være Guds sønn var ikke for noen få privilegerte, men for alle som er villige til å drikke av livets vann.

«...Til enhver som tørster vil jeg gi gratis fra kilden med livets vann. 7 Den som seirer, skal arve disse tingene, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn.» (Åp 21:6, 7)

Et siste ord om alt dette. Det er ved våre uttrykk og til syvende og sist våre gjerninger at vi manifesterer det som er i vårt hjerte. (Lu 6: 45; Mt 7: 15-20) Hvis et Jehovas vitne offentlig benekter at det styrende organ er den trofaste og diskrete slaven, vil han bli forfulgt med den største straffen vi har til rådighet i en moderne verden som håndhever menneskerettighetene. Ved offentlig kunngjøring vil han bli erklært urørlig. På den måten utstøtt vil han bli tvunget til å leve, avskåret fra all vitnets familie og venner, med mindre han selvfølgelig skulle si opp. Etterligner dette vår Herre Jesu Kristi ydmykhet? Er det ikke verdens måte? Hvordan verdslige herskere i mindre anerkjente regimer håndhever sin autoritet? Hvordan den kristne delen av Babylon den store pleide å håndheve sin geistlige autoritet?

Unngå materialisme

Et annet bevis på Jesu ydmykhet er nevnt i par. 7: "Jesus valgte å leve under ydmyke omstendigheter uten å være beheftet med mange materielle ting. (Matt. 8:20)» Dette er et utmerket budskap for oss å bruke på våre egne liv, justere vår mentale holdning til å være fornøyd med det vi har for å bedre tjene Herren uten distraksjoner. (1Ti 6:8)
Men hva med budbringeren? Er han «uhindret av mange materielle ting»? Det var en tid da jeg stolte på å forklare katolikkene jeg forkynte for i Sør-Amerika med deres blokkoverspennende, bydvergekirker at Watchtower, Bible & Track Society ikke eide noen av Rikets saler vi møttes i. Hver sal var heleid av den lokale menigheten. Ikke nå lenger. Organisasjonen har ensidig og summarisk overtatt eierskapet til alle Rikets saler. Den har bedt alle eldstegrupper om å "donere" til hovedkvarteret eventuelle skjønnsmessige reservemidler som er spart opp av den lokale menigheten. Den har også bedt alle menigheter om å love et fast månedlig beløp til byggingen av Rikets sal. Det har bygget Patterson og bygger nå et nytt, luksuriøst hovedkvarter i et feriestedslignende miljø i Warwick, NY. Det har nettopp kjøpt et FAA-treningsanlegg for flere millioner dollar i Palm Coast, Florida, og turgrupper der blir fortalt om ti andre eiendommer over hele USA som blir kjøpt.
Vi har sett "leien" for bruk av våre egne forsamlingslokaler stige kraftig det siste året. I vårt eget område er kostnadene nesten tredoblet. En krets ble fortalt at de måtte komme opp med $14,000 1 for hallleien for deres endagssamling. Tilsynelatende skal de skyhøye økningene brukes til bygging av nye forsamlingslokaler, men ville det ikke vært mer fornuftig å spare disse pengene og gå tilbake til den eldre og billigere metoden med å leie auditorier for videregående skoler? Trenger vi virkelig alle disse eiendelene? Tenk på besparelsene og bekvemmeligheten som ville følge av å ikke ha 2 eller XNUMX timers reisetid til fjerntliggende forsamlingshaller.
Uansett, den pågående oppfordringen om flere donasjoner legger en betydelig økonomisk byrde på brorskapet, og for hva? I hele Nord-Amerika og Europa ser vi arbeidet avta. Vi er i stagnasjon når det gjelder vekst i mange land. Med mindre trenden snur uventet, vil vi snart se negativ vekst, til tross for organisasjonens nylige forsøk på å omdefinere de statistiske indikatorene.
Unnskyldningen som ofte gis for all denne byggingen og eiendomsinvesteringen er at vi bare følger Jehovas ånds ledelse og prøver å holde tritt med den hurtiggående himmelvognen. Men hvis det er tilfelle, hvordan skal vi forklare det fiaskoer som å forlate den spanske grenen? Etter å ha konsumert en enorm investering av gratis arbeidskraft og donerte midler på millioner av dollar, besluttet det styrende organet å legge ned og selge det spanske avdelingsanlegget fordi regjeringen ønsket at de skulle bidra til landets alderspensjonsfond – som for øvrig ville ha vært til fordel for vårt eget aldrende medlemskap.[I] Vår påstand krever at vi aksepterer troen på at dette var alt det Jehova hadde til hensikt skulle skje.

Sinnets lavhet

Avsnitt 7 nevner også hvordan Jesu ydmykhet var tydelig i hans villighet til å utføre selv små oppgaver. Så, for å bringe dette frem til vår tid, viser «budbringeren» til en reisende tilsynsmann fra år 1894 som etter mange år i tjenesten ble kalt til å jobbe i hønsehuset til Rikets gård i delstaten New York. Det kan ikke være tvil om at denne broren var et godt eksempel på en som etterlignet den ydmykheten Jesus Kristus viste. Men hvorfor må vi tilbake over 100 år for å finne et slikt eksempel?
Avsnitt 10 bærer det utmerkede budskapet: «Ydmyke kristne er ikke interessert i å søke fremtreden i dette systemet. De vil heller leve et enkelt liv, til og med gjøre det som verden kan betrakte som ubetydelig arbeid, slik at de kan tjene Jehova i størst mulig grad.»
Dette er budskapet. Følger budbringeren meldingen? Over hele Nord-Amerika, og man antar rundt om i verden, blir millioner brukt på å kjøpe og sette opp enorme projeksjonsskjermsystemer for alle de regionale konvensjonene. Hensikten med enhver samling bør være å trekke oss nærmere Jesus. Men hvis formålet er å trekke oss nærmere organisasjonen, så kan man se begrunnelsen for å projisere skyhøye bilder av medlemmer av det styrende organet og andre fremtredende organisasjonsledere.
Det var en tid da vi ikke engang kjente navnene på medlemmene av det styrende råd, langt mindre ansiktene deres. Vi følte ikke noe behov for det. De var bare menn som oss selv. Vi tilbad Gud og priste Kristus. Det har alt endret seg. Nå handler det om organisasjonen. Vi går rundt med jw.org-merker på jakkeslaget; dele ut visittkort med jw.org-logoen påklistret; sørg for at vi kun bruker den nyeste litteraturen som bærer jw.org-logoen; og be folk om å adlyde organisasjonen – aka det styrende organet.
Å etterligne Jesu ydmykhet betyr ikke at vi må underordne oss mennesker. Som Jesus ydmykt underkastet seg Gud, må vi ydmykt underkaste oss ham. Han er hodet vårt. (1Kor 11:3)
Dette er imidlertid ikke budskapet det styrende organet formidler.

«Fremfor alt kan vi vise ydmykhet ved vår lydighet. Det krever ydmykhet å 'være lydig mot dem som tar ledelsen' i menigheten og å akseptere og følge veiledningen vi mottar fra Jehovas organisasjon.» - Par. 10

«Det krever ydmykhet … å akseptere og følge veiledningen vi mottar fra Jehovas organisasjon.» Jesus nevnes ikke, men 1 Korinterbrev 11:3 sier ingenting om et fjerde «hode» i kommandokjeden.

Jesus er øm

Budskapet for resten av artikkelen handler om å etterligne Jesu ømhet. Det er et virkelig fint budskap, og mange skriftsteder er sitert for å støtte det som blir sagt. La oss håpe at de som leser og studerer denne artikkelen sammen ikke vil bli distrahert av budskapet av det mange kan se på som hykleri.

«Derfor prøver ikke en eldste som er ømt medfølende å kontrollere sauene, lage regler eller bruke skyldfølelse for å presse dem til å gjøre mer når omstendighetene ikke tillater det. [Sic] Han prøver heller å bringe glede til deres hjerter, og han stoler på at deres kjærlighet til Jehova vil få dem til å tjene ham så fullstendig som mulig.» - Par. 17

Bra sagt! Men hvis det er slik den eldste skal opptre, hvor mye mer ikke den eldstes eldste, for å si det sånn. Hvor ofte hører vi om brødre og søstre som drar til et distriktsstevne (nå regionalt) bare for å komme hjem deprimert og belastet med skyldfølelse over at de ikke gjør nok og er uverdige? I dette er budbringeren beviselig utenfor budskapet.

Oppsummert

Det bibelbaserte budskapet i dette Watchtower Studiet er utmerket. Prinsippene som finnes i de mange skriftstedene som er sitert, krever at vi vurderes seriøst. La oss ikke bli distrahert av budbringerens handlinger. Dette er nok en anledning når ordene til vår Mester stemmer.

"Derfor gjør alle ting de forteller deg, og observer, men gjør ikke etter deres gjerninger, for de sier, men de øver ikke på det de sier." (Mt 23: 3)

_____________________________________________
[I] Hvis vi skal hevde at Jehova leder dette arbeidet, hva kan da sies om mangelen på midler til de mange mangeårige tjenerne som tjente flokken som kretstilsynsmenn og distriktstilsynsmenn, og som nå er slått ut på beite i en alder av 70 for å klare seg selv på småpengene som gis til spesialpionerer? Disse stolte på at «mor» ville ta seg av dem, og mange lever nå i dyp fattigdom. La oss ikke klandre Jehova for at vi ikke har sørget for slike. (2Kor 8:20,21)

Meleti Vivlon

Artikler av Meleti Vivlon.
    48
    0
    Vil elske tankene dine, vennligst kommenter.x
    ()
    x