Forsoning av den messianske profetien til Daniel 9: 24-27 med sekulær historie

Problemer identifisert med vanlige forståelser - forts

Andre problemer funnet under forskning

6.      Yppersteprestene suksess og lengde på tjeneste / alder Problem

Hilkias

Hilkias var yppersteprest under Josias regjeringstid. 2. Kongebok 22: 3-4 registrerer ham som yppersteprest i 18^th Josias år.

Asarja

Asarja var sønn av Hilkiah som nevnt i 1. Krønikebok 6: 13-14.

Seraja

Seraja var sønn av Azariah som nevnt i 1. Krønikebok 6: 13-14. Han var Yppersteprest for minst noen av Sedekias regjeringstid og ble drept av Nebukadnezzar like etter Jerusalems fall i 11^th Sedekias år ifølge 2 Kong 25:18.

Josadak

Josadak var sønn av Seraja og faren til Jeshua (Joshua) slik det ble oppført i 1. Krønikebok 6: 14-15 og ble ført i eksil av Nebukadnesar. Derfor ble Jeshua født i eksil. Det er heller ingen omtale av at Jehozadak kom tilbake i 1^st år med Kyros etter Babylon fall, så det er rimelig å anta at han døde mens han var i eksil.

Yeshua (også kalt Joshua)

Yeshua var yppersteprest på tidspunktet for den første hjemkomsten til Juda i det første året av Kyros. (Esra 2: 2) Dette faktum skulle også indikere at faren hans Jozadak døde i eksil når Yppersteprestens embete overgikk ham. Den siste daterte referansen til Jeshua er i Esra 5: 2 der Jeshua tar del med Zerubbabel i begynnelsen av å gjenoppbygge tempelet. Dette er de to^nd Year of Darius the Great from context and the record of Haggai 1: 1-2, 12, 14. Hvis han var minst 30 år gammel når han kom tilbake til Juda, ville han blitt minst 49 år gammel av de 2^nd År for Darius.

Jojakims

Jojakims etterfulgte faren Jeshua. (Nehemiah 12:10, 12, 26). Men det ser ut til at Joiakim hadde blitt etterfulgt av sin egen sønn da Nehemiah kom for å gjenreise murene i Jerusalem i de 20^th året Artaxerxes basert på Nehemiah 3: 1. I følge Josephus[I], Joiakim var yppersteprest på det tidspunktet da Esra kom tilbake i det syvende^th Year of Artaxerxes, 13 år tidligere. Likevel å være i live i 7^th Year of Artaxerxes I, Joiakim måtte være 92 år, høyst usannsynlig.

Dette er et problem

Nehemiah 8: 5-7 som er i 7^th eller 8^th året for Artaxerxes, registrerer en Jeshua var der på den tiden da Ezra leste loven. Det er imidlertid en mulig forklaring at dette var Jesua, sønnen til Azanja, nevnt i Nehemja 10: 9. Faktisk, hvis Jeshua i Nehemja 8 var yppersteprest, ville det vært rart å ikke nevne det som et middel til å identifisere ham. I disse og andre bibelske beretninger ble enkeltpersoner med samme navn, som levde samtidig, vanligvis identifisert ved å kvalifisere navnet til "sønn av .... ”. Hvis dette ikke ble gjort, var sannsynligvis hovedpersonen med dette navnet død, ellers ville lesere av den tiden være forvirret.

Eljasjibs

Eljasjibs, sønn av Joiakim, hadde blitt yppersteprest av de 20^th året Artaxerxes. Nehemiah 3: 1 nevner at Eljasib som ypperstepresten da murene i Jerusalem ble gjenoppbygd [i de 20^th Year of Artaxerxes] av Nehemiah. Eliashib hjalp også til med gjenoppbyggingen av murene, så han ville trengt å være en yngre mann, skikket nok til å utføre den harde kreften som kreves. I de sekulære løsningene ville Eliashib nærmet seg 80 eller mer på dette tidspunktet.

Dette er svært usannsynlig under de vanlige sekulære løsningene.

Josephus nevner at Eliashib ble Yppersteprest rundt slutten av den syvende^th Year of Xerxes, og dette er mulig under den sekulære løsningen.[Ii]

Jojada

Jojada, sønn av Eliashib, tjente som yppersteprest på rundt de 33 år^rd Year of Artaxerxes. Nehemiah 13:28 nevner at Ypperstepresten Joiada hadde en sønn som ble svigersønn av Horballitten Sanballat. Konteksten av Nehemiah 13: 6 indikerer at dette var en periode etter Nehemiahs retur til Babylon i 32^nd Year of Artaxerxes. En uspesifisert tid senere hadde Nehemiah bedt om en ny permisjon og kom tilbake igjen til Jerusalem da denne tilstanden ble oppdaget. Selv å ha Joiada som yppersteprest på dette tidspunktet i sekulære løsninger ville imidlertid satt ham i 70-årene på dette tidspunktet.

Per Johanan er det usannsynlig hvilken alder han trenger for å leve for å passe til den sekulære kronologien.

johanan

Johanan, sønn av Joiada, (sannsynligvis Johannes i Josephus) er ikke nevnt angående noe i Skriften, annet i rekkefølgen (Nehemiah 12:22). Han blir forskjellige omtalt som Jehohana. For det er mulig for Johanan og Jaddua å fylle gapet som er igjen mellom Joiada til Alexander den store krever at de skal være den førstefødte sønnen i gjennomsnitt 45-års gap og alle tre, Joiada, Johanan og Jaddua å leve vilje inn i 80-årene.

Dette er høyst usannsynlig.

Jaddua

Jaddua, sønn av Johanan nevnes av Josephus som ypperstepresten på den tiden av Darius, den siste kongen [av Persia], som ser ut til å bli kalt “Darius den persiske” i Nehemia 12:22. Hvis dette er en riktig oppgave, kan i denne løsningen Darius den persiske sannsynligvis være Darius III for sekulære løsninger.

Per Johanan er det usannsynlig hvilken alder han trenger for å leve for å passe til den sekulære kronologien.

Den komplette linjen av yppersteprester

Yppersteprestens nedstigningslinje finnes i Nehemiah 12: 10-11, 22 som omtaler linjen til yppersteprestene, nemlig Jeshua, Joiakim, Eliashib, Joiada, Johanan og Jaddua som varige ned til kongedømmet til Darius den persiske (ikke Darius den store / første) .

Den totale tidsperioden i konvensjonell sekulær og religiøs bibelsk kronologi mellom 1^st År for Kyros og Alexander den store beseire Darius III er 538 f.Kr. til 330 f.Kr. Dette utgjør omtrent 208 år med bare seks yppersteprester. Dette ville bety at en gjennomsnittlig generasjon var 6 år, mens gjennomsnittsgenerasjonen spesielt rundt den tiden var mer som 35-20 år, et betydelig stort avvik. Å ta den vanlige generasjonslengden vil gi omtrent maksimalt 25-120 år en forskjell på omtrent 150-58 år.

Av de 6, de 4^th, Joiada, tjente allerede som yppersteprest rundt de 32^nd Year of Artaxerxes I. På dette tidspunktet hadde Joiada allerede en slektning, Tobiah, ammonitten, som sammen med Sanballat var en av de viktigste motstanderne av jødene. Da Nehemiah kom tilbake til Juda, jaget han bort Tobiah. Det gir omtrent 109 år for resten av de fire^th Yppersteprest til 6^th Yppersteprester, (tilsvarer 2.5 yppersteprester omtrent) med de første 3-4 yppersteprestene som varer i underkant av 100 år. Dette er et høyst usannsynlig scenario.

Å være i stand til å passe Yppersteprestene i den persiske perioden i den sekulære kronologien basert på sitasjoner i Skriften og være et minimum på 20 års gap mellom fødselen av far og sønnen til sønnen gjør i svært usannsynlige aldre. Dette gjelder spesielt for perioden etter 20^th År for Artaxerxes I.

Videre var gjennomsnittsalderen for en generasjon typisk rundt 20-25 år, med en sannsynlig tidligste alder for en førstefødt sønn (eller den første som overlever) som typisk var rundt 18-21 år gammel, ikke gjennomsnittet på 35 år som kreves av sekulære kronologier.

Det vanlige scenariet er klart ikke fornuftig.

7.      Problemer med suksess med medopersiske konger

Ezra 4: 5-7 registrerer følgende: “å ansette rådgivere mot dem for å frustrere deres råd hele dagen til Kyrus, Persias konge, til Darius, Persias konge. 6 Og i Ahasuʹrus-regjeringen, i begynnelsen av hans regjeringstid, skrev de en beskyldning mot innbyggerne i Juda og Jerusalem. 7 Også i Artaxerxʹes, Bishlam, Mitherdath, Tabʹel og resten av hans kolleger skrev de til Perser kongen Artaxerxes ”.

Det var problemer med gjenoppbyggingen av templet fra Kyros til Darius, den [store] kongen av Persia.

• Oppstod problemene i regjeringa til Ahasuerus og Artaxerxes mellom perioden Kyros til Darius eller etterpå?
• Er dette Ahasverus det samme som Esther Ahasverus?
• Er dette Darius som skal identifiseres som Darius I (Hystapes), eller en senere Darius, som Darius den persiske på / etter Nehemias tid? (Nehemiah 12:22).
• Er dette Artaxerxes det samme som Artaxerxes of Ezra 7 og utover og Nehemiah?

Dette er alle spørsmål som krever tilfredsstillende løsning.

8.      Et problem i sammenligningen av prestene og levittene som kom tilbake med Zerubbabel med dem som signerte pakten med Nehemiah

Nehemiah 12: 1-9 registrerer prestene og levittene som kom tilbake til Juda med Serubbabel i 1^st År for Cyrus. Nehemiah 10: 2-10 registrerer prestene og levittene som signerte pakten i nærvær av Nehemiah, som her er omtalt som Tirshatha (guvernør) som derfor sannsynligvis skjedde i de 20^th eller 21^st Year of Artaxerxes. Det ser også ut til å være den samme hendelsen som nevnt i Esra 9 og 10 som skjedde etter hendelsene til 7^th året Artaxerxes spilt inn i Ezra 8.

Hvis vi tar 21^st år for Artaxerxes å være Artaxerxes I, da betyr det at 16 av 30 som kom tilbake fra eksil i 1^st året Cyrus levde fremdeles 95 år senere (Cyrus 9 + Cambyses 8 + Darius 36 + Xerxes 21 + Artaxerxes 21). Da de alle sannsynligvis var minst 20 år gamle til å være prester som ville gjøre dem til minst 115 år gamle i de 21^st året Artaxerxes I.

Det er klart dette er svært usannsynlig.

9.      Et 57-årig gap i fortellingen mellom Ezra 6 og Ezra 7

Kontoen i Esra 6:15 gir en dato på 3^rd den 12. dagen^th Måned (Adar) av de 6^th År for Darius for ferdigstillelse av tempelet.

Kontoen i Esra 6:19 gir en dato på 14^th den 1. dagen^st måned (Nisan), for avholdelse av påsken (vanlig dato), og det er rimelig å konkludere med at det refererer til 7^th Year of Darius og ville ha vært bare 40 dager senere.

Kontoen i Esra 6:14 registrerer at de returnerte jødene “Bygget og ferdig [det] på grunn av Israels Guds orden og på grunn av Kyros og Danrius ordre og Ar · ta · xerxʹes kongen av Persia ”.

Ettersom Esra 6:14 for øyeblikket er oversatt i NWT og andre bibeloversettelser, indikerer det at Artaxerxes ga et vedtak om å fullføre templet. I beste fall ville det å ta denne Artaxerxes være den sekulære Artaxerxes I, bety at templet ikke var ferdig før de 20^th År med Nehemiah, noen 57 år senere. Likevel gjør den bibelske beretningen her i Ezra det klart at tempelet var ferdig på slutten av 6^th år og ville antyde at det ble innført ofre tidlig i 7. Darius.

Kontoen i Esra 7:8 gir en dato på 5^th måned 7^th År men gir kongen som artaxerxes Vi har derfor et veldig stort uforklarlig gap i fortellingens historie. Sekulær historie har Darius I styrende som konge i ytterligere 30 år, (totalt 36 år) etterfulgt av Xerxes med 21 år etterfulgt av Artaxerxes I med de første 6 årene. Dette betyr at det ville være et gap på 57 år da Ezra ville være rundt 130 år gammel. For å godta at etter all denne tiden og på denne utrolige alderdommen, bestemmer Esra først da å føre en annen retur av levitter og andre jøder tilbake til Juda, selv om templet nå ville vært ferdig for en levetid siden for de fleste, trosser troverdighet. Noen konkluderer med at Darius I bare regjerte 6 eller 7 år, og at det å være det maksimale regeringsår som er nevnt i Skriften, men kilformet bevis motsier denne antagelsen. I virkeligheten er Darius I en av de best attesterte av alle persiske herskere.

Legg også merke til holdningen til Esra i Esra 7:10 "For Esra hadde selv forberedt sitt hjerte på å konsultere Jehovas lov og å gjøre det og å lære i Israel regulering og rettferdighet". Ezra ønsket å lære de hjemvendte landflyktighetene Jehovas lov. Dette var nødvendig så snart templet var fullført og ofrene ble innviet, ikke etter 57 år.

Det er klart dette er svært usannsynlig.

10.  Josephus-registrering og suksess av persiske konger - Forskjeller til nåværende sekulære og religiøse løsninger, og bibelteksten.

I følge de sekulære lærde er det mange problemer med nøyaktigheten av Josephus-beretningene i hans antikviteter av jødene. Det betyr imidlertid ikke at vi skal avvise vitnesbyrd for hånden. Han gir følgende oversikt over totalt 6 persiske konger:

Cyrus

Josephus-plata om Cyrus er bra. Den inneholder mange små ekstrapoeng som bekrefter beretningen om Bibelen, som vi vil se senere i serien vår.

Kambyses

Josephus gir en veldig lignende beretning som den som finnes i Esra 4: 7-24, men med forskjellen på brevet som blir sendt til Cambyses, mens kongen etter Kyros i Esra 4 kalles Artaxerxes. Se jødene antikviteter - Bok XI, kapittel 2, punkt 1-2.[Iii]

Darius den store

Josephus nevner at kong Darius styrte fra India til Etiopia og hadde 127 provinser.[Iv] I Ester 1: 1-3 brukes imidlertid denne beskrivelsen på kong Ahasveros. Han omtaler også Zerubbabel som guvernør og hadde et vennskap med Darius, før Darius ble konge. [V]

Xerxes

Josephus registrerer at Joacim (Joiakim) er Yppersteprest i Xerxes 7^th år. Han registrerer også Ezra som tilbake til Juda i Xerxes 7^th år.[Vi] Imidlertid registrerer Ezra 7: 7 denne hendelsen som forekommer i 7^th året Artaxerxes.

Josephus uttaler også at murene i Jerusalem ble gjenoppbygd mellom de 25^th året for Xerxes til 28^th Year of Xerxes. Sekulær kronologi gir bare Xerxes totalt 21 år. Og kanskje, enda viktigere, Nehemiah registrerer reparasjonen av murene i Jerusalem som foregikk i de 20^th År for Artaxerxes.

Artaxerxes (I)

Også kjent som Cyrus ifølge Josephus. Han sier også at det var Artaxerxes som giftet seg med Esther, mens de fleste i dag identifiserer den bibelske Ahasuerus med Xerxes.[Vii] Josephus som identifiserte denne artaxerxes (artaxerxes I fra den sekulære historien) som giftet seg med Esther, i de sekulære løsningene kunne ikke være mulig, da dette ville bety at Esther giftet seg med kongen av Persia noen 81-82 år etter Babylon fall. Selv om Esther ikke ble født før hjemkomsten fra eksil, basert på at Mordekai var rundt 20 på dette tidspunktet, ville hun være i begynnelsen av 60-tallet på ekteskapstidspunktet på dette grunnlaget. Dette er helt klart et spørsmål.

Dareios (II)

I følge Josephus var denne Darius etterfølgeren til Artaxerxes og den siste kongen av Persia, beseiret av Alexander den store.[Viii]

Josephus sier også at en eldre Sanballat (et annet nøkkelnavn) døde på beleiringen av Gaza, av Alexander den store.[Ix][X]

Alexander den store

Etter Alexander den store død døde Jaddua ypperstepresten, og sønnen Onias ble høypresten.[Xi]

Denne posten ved innledende undersøkelse samsvarer tydeligst ikke med den nåværende sekulære kronologien og gir forskjellige konger for viktige hendelser som hvem Esther giftet seg med og hvem som var konge da Jerusalems murer ble gjenoppbygd. Selv om Josephus skrev noen 300-400 år senere ikke anses som pålitelig som Bibelen, som var en moderne oversikt over hendelser, er det likevel mat til å tenke.

Problemer som skal behandles om mulig

11.  Problemet med apokryfene navngivelsen av persiske konger i 1 & 2 Esdras

Esdras 3: 1-3 lyder “Kong Darius holdt en stor høytid for alle sine under og for alle som ble født i hans hus og til alle fyrste av Media og Persia og til alle satraper og kapteiner og guvernører som var under ham, fra India til Etiopia, i hundre og tyve og syv provinser ”.

Dette er nesten identisk med åpningsversene fra Ester 1: 1-3 som lyder: ”Nå skjedde det i Ahasverus 'dager, det vil si Ahasveros som regjerte som konge fra India til Etiopia, [over] hundre og tjuesju jurisdiksjoner ... I det tredje året av hans regjering holdt han en bankett for alle sine fyrster og hans tjenere, militærstyrken i Persia og Media, adelsmennene og fyrstene i jurisdiksjonene før ham selv. ”

Ester 13: 1 (Apokryfene) leser "Nå er dette eksemplaret av brevet: Den store kongen Artaxerxes skrev disse tingene til fyrstene i hundre og syv og tjue provinser fra India til Etiopia og til guvernørene som er satt under dem." Det er også lignende ordlyd i Ester 16: 1.

Disse passasjene i det apokryfiske Ester gir Artaxerxes som kongen i stedet for Ahasveros som kongen av Ester. Også apokryfe Esdras identifiserer kong Darius som handler på identisk måte som kong Ahasveros i Ester. Det skal også bemerkes det faktum at det var mer enn en Ahasverus, som han er identifisert som "Ahasverusen som regjerte som konge fra India til Etiopia, over 127 jurisdiksjoner."

Problemer som skal behandles om mulig

12.  Septuagint (LXX) bevis

I Septuagint-versjonen av Esterbok finner vi at kongen heter Artaxerxes i stedet for Ahasuerus.

For eksempel, Esther 1: 1 lyder “I det andre året av Artaxerxes regjeringstid, den store kongen, på den første dagen av Nisan, Mardochaeus, Jarius 'sønn, ”…. "Og det skjedde etter disse tingene på Artaxerxes 'dager (denne Artaxerxes hersket over hundre og tjuesju provinser fra India)."

I Septuagint-boken til Ezra finner vi "Assuerus" i stedet for Ahasuerus av masoretisk tekst, og "Arthasastha" i stedet for Artaxerxes av den masoretiske teksten. Disse forskjellene på engelsk er imidlertid bare mellom den greske versjonen av navnet og den hebraiske versjonen av navnet.

Kontoen i Ezra 4: 6-7 nevner ”Og i Assuerus regjeringstid, allerede i begynnelsen av hans regjeringstid, skrev de et brev mot innbyggerne i Juda og Jerusalem. Og på Arthasasthas dager skrev Tabeel fredelig til Mithradates og til resten av sine medtjenere: hyllestenssamlingen skrev til Persas konge av perserne en skrift på den syriske tungen. ”

Septuaginten for Ezra 7: 1 inneholder Arthasastha i stedet for Artaxerxes av masoretisk tekst og lyder “Nå etter disse tingene, under regjeringen av Arthasastha, kongen av perserne, kom Esdras, sønn av Saraias, opp "

Det samme er Nehemiah 2: 1 som lyder “Og det skjedde i måneden Nisan i kong Arthasasthas tjuende år, at vinen var foran meg: ”.

Septuagint-versjonen av Ezra bruker Darius på de samme stedene som den masoretiske teksten.

For eksempel les Esra 4:24 "Så sluttet arbeidet med Guds hus i Jerusalem, og det sto på stand til det andre året av Darius, kongen av perserne." (Septuagint-versjon).

Konklusjon:

I Septuagint-bøkene om Ezra og Nehemiah tilsvarer Arthasastha konsekvent Artaxerxes og Assuerus tilsvarer konsekvent Ahasuerus. Imidlertid har Septuagint Esther, sannsynligvis oversatt av en annen oversetter til oversetteren av Ezra og Nehemiah, konsekvent Artaxerxes i stedet for Ahasuerus i den masoretiske teksten. Darius finnes konsekvent i både Septuagint og Masoretiske tekster.

Problemer som skal behandles om mulig

13.  Problemer med sekulær innskrift som skal løses

A3Pa-inskripsjonen lyder: “Den store kongen Artaxerxes [III], kongekongen, kongen av landene, kongen på denne jord, sier: Jeg er kongens sønn Artaxerxes [II Mnemon]. Artaxerxes var sønn av konge Darius [II Nothus]. Darius var sønn av konge Artaxerxes [JEG]. Artaxerxes var sønn av kong Xerxes. Xerxes var sønn av kong Darius [den store]. Darius var sønn av en mann som heter Hystaspes. Hystaspes var en sønn av en mann som heter Arsamesden Akamenide».[Xii]

Denne inskripsjonen skulle indikere at det var to artaxerxer etter Darius II. Dette må bekreftes at denne oversettelsen er "som den er" uten interpolasjoner som skal være i [parentes]. Legg også merke til tolkningene som gis tildelt den sekulære nummereringen av kongene i [parentes], for eksempel [II Mnemon], da de ikke er i originalteksten, idet nummereringen er en moderne historikeroppgave for å gjøre identifikasjonen tydeligere.

Inskripsjonen må også verifiseres for å sikre at inskripsjonen ikke er en moderne falske, og heller ikke en gammel falske eller ikke-moderne inskripsjon. Falske antikviteter, i form av autentiske gjenstander, men forfalskede inskripsjoner eller forfalskede gjenstander med inskripsjoner er et økende problem i den arkeologiske verdenen. Med noen gjenstander har det også blitt bevist at de ble forfalsket i historisk tid, så flere vitner til en hendelse eller faktum og fra forskjellige uavhengige kilder er å foretrekke.

Vanligvis blir inskripsjoner med manglende deler av teksten [lacunae] fullført ved å bruke eksisterende forståelse. Til tross for denne viktige avklaringen, bare noen få oversettelser av kuleformede tabletter og inskripsjoner viser interpolasjoner i [parentes], gjør ikke majoriteten det. Dette resulterer i en potensielt misvisende tekst da grunnlaget for interpolasjonene må være svært pålitelige i utgangspunktet, slik at det kan være en nøyaktig interpolasjon i stedet for formodning. Ellers kan dette føre til sirkulær resonnement, der en inskripsjon tolkes i henhold til opplevd forståelse og deretter brukes til å angivelig verifisere den oppfattede forståelsen, noe den ikke kan tillate. Kanskje viktigere er, i tillegg at de fleste inskripsjoner og tabletter har lakuner [skadede deler] på grunn av alder og bevaringstilstand. Derfor er en nøyaktig oversettelse uten [interpolasjon] en sjeldenhet.

I skrivende stund (begynnelsen av 2020) fra den eneste informasjonen som ble funnet tilgjengelig for å bli undersøkt, synes denne inskripsjonen pålydende å være ekte. Hvis sant, vil dette derfor synes å bekrefte den sekulære kongenes linje i det minste til Artaxerxes III, og bare overlate Darius III og Artaxerxes IV til å bli gjort rede for. Det er imidlertid ikke mulig å bekrefte det med noen kiletabletter på dette tidspunktet, og kanskje enda viktigere er at inskripsjonen ikke er datert. Datoen for inskripsjonen ble ikke verifiserbar, da ingen er inkludert i selve inskripsjonen og derfor kan være en senere inskripsjon basert på feilaktige data, eller en mer moderne forfalskning. Falske inskripsjoner og kuleformede tabletter har eksistert siden slutten av 1700-tallet, i det minste da arkeologi i sin spedbarnsform begynte å bli popularitet og aksept. Det spørs derfor om hvor stor tillit man kan sette i denne inskripsjonen og den håndfulle som ligner den.

Problemer som skal behandles om mulig

Vennligst se serien vedlegg for tilgjengelige kuleformede tabletter for det persiske imperiet.

14. Konklusjon

Så langt har vi identifisert minst 12 viktige problemer med gjeldende sekulær og religiøs kronologi. Det er utvilsomt flere kanskje mindre saker også.

Fra alle disse problemene kan vi se at noe er alvorlig galt med den nåværende sekulære og religiøse forståelsen av Daniel 9: 24-27. Med tanke på viktigheten av denne profetien når det gjelder å bevise at Jesus virkelig var Messias og at man kan stole på bibelens profetier, blir hele bibelsmeldingens integritet undersøkt. Vi har derfor ikke råd til å ignorere disse helt virkelige spørsmålene, uten å gjøre et seriøst forsøk på å avklare hva bibelbudskapet faktisk er, og hvordan eller om historien kan forenes med den.

For å prøve å løse disse problemene, del 3 & 4 i denne serien vil undersøke de kronologiske grunnlag for å akseptere at Jesus Kristus virkelig var den lovede Messias. Dette vil omfatte en nærmere titt på Daniel 9: 24-27. På den måten vil vi deretter forsøke å etablere et rammeverk som vi må jobbe i, som igjen vil veilede oss og gi oss krav til vår løsning. Del 5 vil fortsette med en oversikt over hendelser i de relevante bibelbøkene og en fokusert undersøkelse av ulike aspekter av de bibelske beretningene. Vi vil deretter avslutte denne delen ved å formulere en foreslått løsning.

Vi kan deretter undersøke i deler 6 og 7 hvorvidt den foreslåtte løsningen kan forenes med bibelske data og problemene vi hadde identifisert i del 1 og 2. Ved å gjøre dette vil vi undersøke hvordan vi kan forstå fakta vi har fra Bibelen og andre kilder, uten å ha ignorert ubestridelige bevis og hvordan de kan passe inn i rammene våre.

Del 8 vil inneholde et kort sammendrag av viktige problemer som fremdeles er utestående, og hvordan vi kan løse dem.

Fortsettes i del 3….

For en større og nedlastbar versjon av dette diagrammet, se https://drive.google.com/open?id=1gtFKQRMOmOt1qTRtsiH5FOImAy7JbWIm

[I] http://www.ultimatebiblereferencelibrary.com/Complete_Works_of_Josephus.pdf  Josephus, Jødernes antikviteter, Bok XI, kapittel 5 v 1

[Ii] http://www.ultimatebiblereferencelibrary.com/Complete_Works_of_Josephus.pdf  Josephus, Jødernes antikviteter, Bok XI, kapittel 5 v 2,5

[Iii] http://www.ultimatebiblereferencelibrary.com/Complete_Works_of_Josephus.pdf  Josephus, Jødernes antikviteter, Bok XI, kapittel 2 v 1-2

[Iv] http://www.ultimatebiblereferencelibrary.com/Complete_Works_of_Josephus.pdf  Josephus, Jødernes antikviteter, Bok XI, kapittel 3 v 1-2

[V] http://www.ultimatebiblereferencelibrary.com/Complete_Works_of_Josephus.pdf  Josephus, Jødernes antikviteter, Bok XI, kapittel 4 v 1-7

[Vi] http://www.ultimatebiblereferencelibrary.com/Complete_Works_of_Josephus.pdf  Josephus, Jødernes antikviteter, Bok XI, kapittel 5 v 2

[Vii] http://www.ultimatebiblereferencelibrary.com/Complete_Works_of_Josephus.pdf  Josephus, Jødernes antikviteter, Bok XI, kapittel 6 v 1-13

[Viii] http://www.ultimatebiblereferencelibrary.com/Complete_Works_of_Josephus.pdf  Josephus, Jødernes antikviteter, Bok XI, kapittel 7 v 2

[Ix] http://www.ultimatebiblereferencelibrary.com/Complete_Works_of_Josephus.pdf  Josephus, Jødernes antikviteter, Bok XI, kapittel 8 v 4

[X] For å evaluere eksistensen av mer enn én Sanballat, vennligst undersøk papiret  https://academia.edu/resource/work/9821128 , Arkeologi og tekster i den persiske perioden: Fokus på Sanballat, av Jan Duseck.

[Xi] http://www.ultimatebiblereferencelibrary.com/Complete_Works_of_Josephus.pdf  Josephus, Jødernes antikviteter, Bok XI, kapittel 8 v 7

[Xii] https://www.livius.org/sources/content/achaemenid-royal-inscriptions/a3pa/ og

"Antikk persisk leksikon og tekstene til Achaemenid-inskripsjoner translitterert og oversatt med spesiell henvisning til deres nyere undersøkelse," av Herbert Cushing Tolman, 1908. s.42-43 i boken (ikke pdf) Inneholder Transliterering og oversettelse. https://archive.org/details/cu31924026893150/page/n10/mode/2up

Tadua

Artikler av Tadua.