Hva er tilbedelse?

[Dette er den andre av tre artikler om temaet tilbedelse. Hvis du ikke allerede har gjort det, kan du skaffe deg en penn og papir og skrive ned hva du forstår at "tilbedelse" skal bety. Ikke konsulter en ordbok. Bare skriv ned det du først kommer inn på. Sett papiret til side for sammenligning når du har kommet til slutten av denne artikkelen.]

I vår forrige diskusjon så vi hvordan formalisert tilbedelse generelt blir fremstilt i et negativt lys i de kristne skrifter. Det er en grunn til dette. For at menn skal styre andre innenfor en religiøs ramme, må de formalisere tilbedelse og deretter begrense praksisen med den tilbedelsen innenfor strukturer der de kan utøve tilsyn. På denne måten har menn gang på gang oppnådd regjering som står i opposisjon til Guds. Historien forsyner oss med rikelig bevis for at ”mennesket har dominert mennesket til skade”. (Ec 8: 9 NWT)
Hvor oppløftende det var for oss å lære at Kristus kom til å forandre alt dette. Han avslørte for den samaritanske kvinnen at det ikke lenger vil være nødvendig med en dedikert struktur eller et hellig sted for å tilbe Gud på en måte som behager ham. I stedet ville individet ta med seg det som trengtes ved å bli fylt med ånd og sannhet. Jesus la deretter til den inspirerende tanken om at faren hans faktisk var ute etter slike som skulle tilbe ham. (John 4: 23)
Det er imidlertid fortsatt viktige spørsmål å svare på. Hva er for eksempel gudstjeneste? Innebærer det å gjøre noe spesifikt, som å bøye deg ned eller brenne røkelse eller synge vers? Eller er det bare en sinnstilstand?

Sebó, ærbødighetens og tilbedelsens ord

Det greske ordet sebó (σέβομαι) [I] vises ti ganger i de kristne skrifter - en gang i Matteus, en gang i Markus og de resterende åtte ganger i Apostlenes gjerninger. Det er det andre av fire tydelige greske ord som moderne bibeloversettelser gir "tilbedelse".
Følgende utdrag er alle hentet fra Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter, 2013 utgave. De engelske ordene som brukes til å gjengi Sebo er i fet skrift.

”Det er forgjeves at de holder tilbe meg, for de lærer kommandoer av menn som doktriner. '”” (Mt 15: 9)

”Det er forgjeves at de holder tilbe meg, for de lærer kommandoer av menn som doktriner. '”(Mr 7: 7)

Etter at synagogeforsamlingen ble avskjediget, var det mange av jødene og proselitterne som tilba Gud fulgte Paul og Bar′nas, som, mens de snakket til dem, oppfordret dem til å forbli i Guds ufortjente godhet. ”(Ac 13: 43)

”Men jødene oppfordret de fremtredende kvinnene som var Gudfryktig og de viktigste mennene i byen, og de vekket forfølgelse mot Paul og Bar′na Bas og kastet dem utenfor deres grenser. ”(Ac 13: 50)

“Og en kvinne ved navn Lyd′i · a, en selger av lilla fra byen Thy · ti′ra og en tilbeder av Gud, lyttet, og Jehova åpnet hjertet sitt for å ta hensyn til de tingene Paulus sa. ”(Ac 16: 14)

Som et resultat ble noen av dem troende og assosierte seg med Paul og Silas, og det samme gjorde en stor mengde grekere som tilba Gud, sammen med ganske mange av de viktigste kvinnene. ”(Ac 17: 4)

Så han begynte å resonnere i synagogen med jødene og de andre menneskene som tilba Gud og hver dag på markedet med dem som tilfeldigvis var på hånden. ”(Ac 17: 17)

”Så flyttet han derfra og gikk inn i huset til en mann ved navn Titius Justus, a tilbeder av Gud, hvis hus grenser til synagogen. ”(Ac 18: 7)

“Sier:” Denne mannen overtaler folk til tilbe Gud på en måte i strid med loven. ”” (Ac 18: 13)

For leserens bekvemmelighet gir jeg disse referansene hvis du ønsker å lime dem inn i en bibelsøkemotor (f.eks. Bible Gateway) for å se hvordan andre oversettelser gjengis Sebo. (Mt 15: 9; Merk 7: 7; Apostlenes gjerninger 13: 43,50; 16: 14; 17: 4,17; 18: 7,13; 29: 27)

Strong's Konkordans definerer Sebo som "Jeg ærbødighet, tilbedelse, elsker." NAS Exhaustive Concordance gir oss ganske enkelt: “å tilbe”.

Verbet i seg selv skildrer ikke handling. I ingen av de ti forekomstene er det mulig å utlede nøyaktig hvordan individene som er nevnt engasjerer seg i tilbedelse. Definisjonen fra strong indikerer heller ikke handling. Å respektere Gud og tilbe Gud snakker både om en følelse eller en holdning. Jeg kan sitte i stuen min og elske Gud uten å gjøre noe. Selvfølgelig kan det argumenteres for at sann tilbedelse av Gud, eller for noen for den saks skyld, til slutt må manifestere seg i en eller annen form for handling, men hvilken form den handlingen skal ta er ikke spesifisert i noen av disse versene.
En rekke bibeloversettelser gjengis Sebo som "from". Igjen, det snakker om en mental disposisjon mer enn noen spesifikk handling.
En person som er hengiven, som respekterer Gud, hvis kjærlighet til Gud når nivået av tilbedelse, er en person som er gjenkjennelig som gudsfrykt. Hans tilbedelse preger livet hans. Han snakker praten og går turen. Hans inderlige ønske er å være som sin Gud. Så alt han gjør i livet blir styrt av den selvundersøkende tanken: "Vil dette behage min Gud?"
Kort sagt, hans tilbedelse handler ikke om å utføre et ritual av noe slag. Hans tilbedelse er hans livsførsel.
Ikke desto mindre krever kapasiteten for selv-villfarelse som er en del av det falne kjøttet, at vi er forsiktige. Det er mulig å gjengi Sebo (ærbødig, tilber hengivenhet eller tilbedelse) til feil Gud. Jesus fordømte tilbedelsen (Sebo) av de skriftlærde, fariseere og prester, fordi de lærte kommandoer fra mennesker som kom fra Gud. Dermed misforstod de Gud og klarte ikke å etterligne ham. Guden de etterlignet var Satan.

Jesus sa til dem: "Hvis Gud var din far, ville du elsket meg, for jeg kom fra Gud og jeg er her. Jeg har ikke kommet på eget initiativ, men den ene sendte meg. ⁴³ Hvorfor forstår du ikke hva jeg sier? Fordi du ikke kan høre på ordet mitt. ⁴⁴ Du er fra din far djevelen, og du ønsker å gjøre dine fars ønsker. "(John 8: 42-44 NWT)

Latreuó, trøstens ord

I forrige artikkel lærte vi at formalisert tilbedelse (thréskeia) blir sett negativt på og har vist seg å være et middel for mennesker å delta i tilbedelse som ikke er godkjent av Gud. Imidlertid er det helt riktig å ære, elske og være viet til den sanne Gud ved å uttrykke denne holdningen ved vår livsførsel og oppførsel i alle ting. Denne tilbedelsen av Gud er omfattet av det greske ordet, Sebo.
Likevel gjenstår to greske ord. Begge er oversatt som tilbedelse i mange moderne bibelversjoner, selv om andre ord også brukes til å formidle nyansen i betydningen hvert ord bærer på. De to gjenværende ordene er proskuneo og Latreuo.
Vi begynner med Latreuo men det er verdt å merke seg at begge ordene vises sammen i et sentralt vers som beskriver en hendelse der menneskehetens skjebne hang i balansen.

”Igjen tok djevelen ham med seg til et uvanlig høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. ⁹ Og han sa til ham: “Alle disse tingene vil jeg gi deg hvis du faller ned og gjør en tilbedelse [proskuneo] til meg." ¹⁰ Da sa Jesus til ham: “Gå bort, Satan! For det er skrevet: 'Det er Jehova din Gud du må tilbe [proskuneo], og det er ham alene du må yte hellig tjeneste [Latreuo]. '”” (Mt 4: 8-10 NWT)

Latreuo blir vanligvis utført som "hellig tjeneste" i NWT, noe som er fint som dets grunnleggende betydning i henhold til Strong's Konkordans er: 'å tjene, spesielt Gud, kanskje ganske enkelt, til å tilbe'. De fleste andre oversettelser gjengir det som "tjene" når det refererer til tjeneste til Gud, men i noen tilfeller er det oversatt som "tilbedelse".
For eksempel sa Paulus i svaret på anklagene om frafall fra motstanderne: "Men dette bekjenner jeg til dere, at etter den måten de kaller kjetteri, så tilbe [Latreuo] Jeg min fedres Gud, og tro på alt som er skrevet i loven og i profetene: ”(Apg. 24: 14 American King James Version) Imidlertid American Standard Version gjengir den samme passasjen, “... så betjene [Latreuo] Jeg er vår fedres Gud… ”
Det greske ordet Latreuo brukes ved Apostlenes gjerninger 7: 7 for å beskrive grunnen til at Jehova Gud kalte sitt folk ut av Egypt.

“Men jeg vil straffe nasjonen de tjener som slaver,” sa Gud, ”og etterpå vil de komme ut av dette landet og tilbe [Latreuo] meg på dette stedet. '”(Apg 7: 7 DNB)

"Og det folket de skal være i trelldom vil jeg dømme, sa Gud: og etter det skal de komme ut og tjene [Latreuo] meg på dette stedet. ”(Apostlenes gjerninger 7: 7 KJB)

Av dette kan vi se at gudstjeneste er en viktig del av gudstjenesten. Når du serverer noen, gjør du det de vil at du skal gjøre. Du blir underdanig for dem, og setter deres behov og ønsker, over dine egne. Likevel er det relativt. Både en kelner og en slave tjener, men rollene deres er neppe like.
Når du viser til tjeneste som er gitt til Gud, Latreuo, tar på seg en spesiell karakter. Tjeneste til Gud er absolutt. Abraham ble bedt om å tjene sønnen sin i et offer til Gud, og han etterkom, stoppet bare ved guddommelig inngripen. (Ge 22: 1-14)
I motsetning til Sebo, Latreuo handler om å gjøre noe. Når Gud du Latreuo (tjener) er Jehova, ting går bra. Men sjelden har menn tjent Jehova gjennom historien.

“Så Gud snudde seg og overlot dem for å utføre hellig tjeneste for himmelens hær. . . ” (Apg 7:42)

“Selv de som byttet ut sannheten om Gud for løgnen og æret og ytret hellig tjeneste for skapelsen i stedet for den som skapte” (Ro 1: 25)

Jeg ble en gang spurt om hva som var forskjellen mellom slaveri for Gud eller noen annen form for slaveri. Svaret: Slaving for God gjør mennesker frie.
Man skulle tro at vi har alt vi trenger nå for å forstå tilbedelse, men det er ett ord til, og dette er det som forårsaker Jehovas vitner spesielt, så mye kontrovers.

proskuneo, et innleveringsord

Det Satan ønsket at Jesus skulle gjøre i bytte mot å bli verdens hersker, var en eneste tilbedelse, proskuneo. Hva ville det ha bestått av?
proskuneo er et sammensatt ord.

HELPS Word-studier uttaler at det kommer fra “Pros, "Mot" og kyneo, "å kysse". Det refererer til handlingen med å kysse bakken når du støter ut foran en overordnet; å tilbe, klar "til å falle ned / prostata seg til å elske på ens knær" (DNTT); å “gjøre lydighet” (BAGD)"

[“Den grunnleggende betydningen av 4352 (proskynéō), er ifølge de fleste lærde å kysse. . . . På egyptiske relieffer er tilbedere representert med utstrakt hånd som kaster et kyss for (pros-) guddommen ”(DNTT, 2, 875,876 XNUMX).

4352 (proskyneō) har blitt (metaforisk) beskrevet som "kyssemarken" mellom troende (Bruden) og Kristus (den himmelske brudgommen). Mens dette er sant, antyder 4352 (proskynéō) viljen til å gjøre alle nødvendige fysiske bevegelsesbevegelser.]

Fra dette kan vi se at tilbedelse [proskuneo] er en inngivelseshandling. Den erkjenner at den som blir tilbedt er den overordnede. For at Jesus skulle utføre en tilbedelse til Satan, ville han ha måttet bøye seg for ham eller ligge utmattet. I hovedsak kysset bakken. (Dette kaster et nytt lys på den katolske handlingen ved å bøye kneet eller bøye seg for å kysse biskopen, kardinalens eller pavenes ring. - 2Th 2: 4.)
Vi trenger å få et bilde av hva dette ordet representerer. Det er ikke bare å bøye seg. Det betyr å kysse bakken; å plassere hodet så lavt som det kan gå foran føttene til en annen. Enten du kneler eller ligger utstikker, er det hodet ditt som berører bakken. Det er ingen større gest av underdanighet, er det?
proskuneo forekommer 60 ganger i de kristne greske skrifter. Følgende lenker viser deg alle sammen som gjengitt av NASB, men når du først er der, kan du enkelt endre versjonen for å se alternative gjengivelser.

• på evange~~POS=TRUNC
• på epistler
• på Åpenbaringen

Jesus sa til Satan at bare Gud skulle bli tilbedt. Tilbedelse (proskuneo ) av Gud er derfor godkjent.

“Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire levende skapningene, og de falt nedover foran tronen og tilbad [proskuneo] Gud, ”(Re 7: 11)

Rendering proskuneo for noen andre ville være galt.

”Men resten av folket som ikke ble drept av disse plagene, angret ikke på deres hender. de sluttet ikke å tilbe [proskuneo] demonene og avgudene av gull og sølv og kobber og stein og tre, som verken kan se eller høre eller gå. ”(Ap 9: 20)

“Og de tilbad [proskuneo] dragen fordi den ga autoriteten til villdyret, og de tilbad [proskuneo] villdyret med ordene: "Hvem er som villdyret, og hvem kan kjempe med det?" (Re 13: 4)

Hvis du tar følgende referanser og limer dem inn i WT Library-programmet, vil du se hvordan New World Translation of the Holy Scriptures gjengir ordet på alle sider.
(Mt 2: 2,8,11; 4: 9,10; 8: 2; 9: 18; 14: 33; 15: 25; 18: 26; 20: 20; 28: 9,17; 5: 6: 15: 19 4; 7,8: 24; John 52: 4-20; 24: 9; 38: 12; Handlinger 20: 7; 43: 8; 27: 10; 25: 24; 11: 1: 14 25: 1; Rev 6: 11; 21: 3; 9: 4; 10: 5; 14: 7; 11: 9: 20: 11: 1,16: 13: 4,8,12,15: 14: 7,9,11: 15: 4: 16: 2: 19: 4,10,20 : 20; 4: 22)
Hvorfor gjengir NWT proskuneo som tilbedelse når de henviser til Jehova, Satan, demonene, til og med de politiske regjeringene som er representert av villdyret, men når det refererer til Jesus, valgte oversetterne “gjøre lydighet”? Er det å gjøre lydighet annerledes enn å tilbe? Gjør proskuneo bære to grunnleggende forskjellige betydninger på Koine gresk? Når vi gjengir proskuneo for Jesus er det forskjellig fra proskuneo at vi gjengir Jehova?
Dette er et viktig, men likevel delikat spørsmål. Viktig, fordi forståelse av tilbedelse er sentralt for å få Guds godkjenning. Delikat, fordi alle antydninger om at vi kan tilbe alle andre, men Jehova, sannsynligvis vil få en knek-rykk reaksjon fra de av oss som har opplevd år med organisatorisk indoktrinering.
Vi må ikke være redde. Frykt utøver en tilbakeholdenhet. Det er sannheten som frigjør oss, og den sannheten finnes i Guds ord. Med den er vi utstyrt for alt godt arbeid. Den åndelige mannen har ingenting å frykte, for det er han som undersøker alle ting. (1Jo 4: 18; Joh 8: 32; 2Ti 3: 16, 17; 1Co 2: 15)
Med det i tankene, vil vi slutte her og ta opp denne diskusjonen neste uke i vår sluttartikkel av denne serien.
I mellomtiden, hvordan gikk din personlige definisjon opp i forhold til det du har kommet til så langt om tilbedelse?
_____________________________________________
[I] Gjennom denne artikkelen vil jeg bruke rotordet, eller i tilfelle verb, infinitivet, i stedet for hvilken som helst avledning eller konjugasjon som finnes i et gitt vers. Jeg ber om overbærenhet fra alle greske lesere og / eller forskere som kan skje med disse artiklene. Jeg tar denne litterære lisensen utelukkende med det formål å lese og forenkle for ikke å forringe hovedpoenget.